Rett nord for Larvik finner du Holm Gård. Der møter du også en av Gartnerhallens løkprodusenter, Olaf Holm, som brenner for å redusere svinn fra egen produksjon.

Holm har vært opptatt av matsvinn i snart tjue år, og har flere smarte løsninger på CV’en. Den siste i rekken er prosjektet VegiFuture som har fått millionstøtte fra Forskningsrådet og Grofondet.

Les også: Grofondet støtter dine grønne ideer

Tre generasjoner fra Holm Gård samlet, med Olaf Holm øverst til venstre.

Løkredderen fra Larvik

En utfordring i grønnsaksproduksjon er produkter som har feil størrelse eller små mangler. Skader i løkskallet kan være nok til å havne i vrakkassa på pakkeriet. På Holm Gård syns de det var unødvendig.

– Min far så en gang en løk som var kastet fordi deler av skallet var borte. Da spurte han seg selv om det er skallet eller det innenfor, forbrukeren ønsker seg. Det ble starten på vår merkevare Edel-løk, som selges i NorgesGruppens butikker, forteller Holm.

Ved å sette opp produksjonslinjer for skrellet løk sørget de for å lage mat av det som før hadde blitt kastet.

– Av løken som er for liten, lager vi delikatesseløk som er populær i restaurantmarkedet. Stor løk og løk hvor vi må kutte vekk noe, bruker vi til andre markeder, forteller Holm.

Bonden fra Larvik var imidlertid ikke fornøyd med å bare bruke de tidligere kasserte løkene. Målet til Holm er null svinn. Det ga grobunn for en ny idé.

– Skallet, og andre deler av løken som fjernes, blir stort volum til sammen. Flere tusen kilo biologisk materiale. Vi begynte å tenke at det burde kunne brukes til noe, sier han.

Fra avfall til nytte

For å finne ut om det gikk an å bruke løkrestene til noe nyttig, tok Holm derfor kontakt med forskere på NMBU.

– Jeg begynte å snakke med forskerne om hvordan vi kan utnytte hele løken, heller enn å kaste såpass mye, forteller Holm.

Prosjektet var åpenbart interessant. I dag er NMBU, Nofima, Århus universitet i Danmark, en professor i USA og flere andre involvert. Et bredt utvalg av muligheter utforskes. At det skal munne ut i konkrete produkter med kommersiell nytte, ikke bare en rapport, er viktig.

– I første omgang kjører vi analyser for å finne ut hva de ulike delene av løken består i. Det kan si mye om hva vi kan bruke løkdelene til. Hittil er det ganske åpent. Alt fra mat, via biokull og brensel til insektsbekjempelse er aktuelt, sier løkprodusenten.

På Holm Gård produserer Olaf flere ulike løksorter, blant annet Kepaløk, også kjent som "gul løk".

Økt holdbarhet

Forskningsprosjektet nøyer seg heller ikke med å bare finne nye bruksområder for løkdelene. De skal også utvikle metoder for å øke holdbarheten på skrellet og oppstykket løk.

– Holdbarheten på løken reduseres når vi fjerner skall, topp og bunn. Ved skiving og terning går den enda mer ned. Derfor skal vi også undersøke måter å øke holdbarheten, sier Holm.

Forskningen er akkurat begynt, så det er for tidlig å si noe sikkert om resultatene. Så langt ser det veldig lovende ut, kan den innovative grøntprodusenten meddele.

– Vi kjører tester i anlegget på gården her. Vi må prøve oss fram. Det er et samspill mellom mange flinke folk med mye ekspertise, og det er veldig spennende å se hva vi kommer fram til, sier han.

Bra for miljø og økonomi

I framtiden kan kanskje løkproduksjonen på Holm Gård bli helt uten svinn. Om prosjektet lykkes, vil det også være til nytte for andre produsenter.

– Om vi er heldige med dette prosjektet, kan vi finne nye løkprodukter som er interessante for markedet. Og da kan denne teknologien og kunnskapen bli tilgjengelig for flere i Norge, sier han.

På sikt vil det kunne ha stor gevinst for både økonomi og miljø. Om støtten fra Grofondet, har Holm bare gode ord å by på.

– Grofondet er avgjørende for slike prosjekter. Utviklings- og forskningsprosjekt gir sjelden økonomisk gevinst med en gang. Men Grofondets bidrag lar oss forske frem nye løsninger som er gunstig både for oss som bedrift, og for flere i Norge, avslutter Holm.