Hybride Veksthus
Veksthusproduksjon kan være et viktig bidrag til styrket matsikkerhet. Med støtte fra Grofondet vil prosjektet "Hybride Veksthus" bidra til mer energieffektiv og klimavennlig drift av norske veksthus.
Veksthusproduksjon kan være et viktig bidrag til styrket matsikkerhet. Med støtte fra Grofondet vil prosjektet "Hybride Veksthus" bidra til mer energieffektiv og klimavennlig drift av norske veksthus.
Et klima i endring påvirker matproduksjonen - også i Norge. Ved å dyrke i veksthus kan man ha en kontinuerlig produksjon under kontrollerte forhold, uavhengig av værforhold. Veksthusproduksjon kan derfor være et viktig bidrag til matsikkerhet både nasjonalt og globalt, og gi forbrukeren et bedre utvalg av norskproduserte grøntprodukter i større deler av året.
For å øke lønnsomheten og redusere karbonavtrykket fra veksthusproduksjonen er det imidlertid viktig å finne enda mer energieffektive og klimavennlige produksjonsmetoder. Viken Gartneri på Frosta og Snarum Gartneri i Lier har nylig installert vertikale produksjonsanlegg i kombinasjon med tradisjonelle veksthus.
– Vertikal produksjon gir god kontroll over produksjon, men krever mye energi og gir mye overskuddsvarme. Tradisjonell veksthusproduksjon krever mye areal og varme, men nyttiggjør sollyset på en god måte. Ved å slå de 2 sammen får du en symbiose, hvor de to løsningene er bedre sammen, enn hver enkelt løsning for seg, fortalte Karl Martin Viken ved Viken Gartneri til gartnerhallen.no, da han var nominert til Gartnerhallens innovasjonspris i 2021.
Hovedutfordringen ved hybrid veksthusproduksjon er å lykkes med en balansert og god bruk av overskuddsvarmen fra vertikalanlegget, og samtidig ivareta tilfredsstillende avfuktning i et semilukket veksthus.
Med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Grofondet og egeninnsats, skal SINTEF sammen med de to gartneriene, foreta en helhetlig gjennomgang av energi- og varmebehovet i vektshusene.
Dette innebærer modellering og simulering av veksthusene, analyser for bruk av varmepumpesystemer og termisk energilagring, samt utreding av potensialet for mer effektive belysningsløsninger. Kunnskapen og erfaringen vil sammenfattes til generelle retningslinjer for en mer energieffektiv og klimavennlig drift av norske veksthus. Prosjektet vil med det evaluere om det hybride veksthuskonseptet kan innpasses i norske gartnerier og hvilket potensial dette har.
Karl Martin Viken ved Viken Gartneri på Frosta er en av deltakerne i prosjektet "Hybride Veksthus".
Foreløpige beregninger viser at energiforbruket pr. enhet kan reduseres med mellom 22 og 52 % for urter – avhengig av produksjonsform, og om lag 50 % for crispisalat. Potensialet for avlingsøkingen anslås å ligge rundt 37 % for urter og 30 % for crispisalat, noe som betyr mellom 2,65 og 3,54 millioner salater og 2,5 og 3,3 millioner urter.
Behovet for økt kompetanse på effektiv og optimalisert energistyring anses som det mest aktuelle kunnskapsbehovet for hybridveksthusaktørene nå.
Prosjektet ledes av PhD Sigurd Sannan ved SINTEF og har en tidsramme på 4 år.