Matsvinn gir lavere inntekter for produsenter, høyere utgifter for forbrukere og dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser. - Derfor har vi alle et ansvar for å redusere matsvinnet, sier Elisabeth Fjærvoll Olsen, kvalitetsleder i Gartnerhallen.
I Norge har vi et årlig matsvinn på over 400.000 tonn (2019). Den største delen av dette er det forbrukerne som står for, men 22 prosent – cirka 93.000 tonn - kommer fra matindustrien.
– Det er 93.000 tonn for mye, og vi som matprodusenter jobber målrettet for å bidra til å redusere vår del av dette matsvinnet, sier Fjærvoll Olsen.
Gartnerhallen er et produsentsamvirke som er eid av over 1000 produsenter av frukt, bær, poteter og grønnsaker i Norge.
– Vårt mål er at all produsert mat skal komme til nytte. Det ligger mye arbeid og innsats bak hver eneste løk eller tomat som produseres, sier kvalitetslederen.
Det pågår nå flere prosjekter som skal bevare kvaliteten under lagring og transport, øke levetiden på produserte varer og utvikle nye bruksområder for varer som faller utenfor kvalitetskravene på utseende.
– Som matprodusenter deltar vi i prosjekter innen forskning og utvikling for å øke kvaliteten på varene i produksjonsfasen, sier Fjærvoll Olsen.
Det viktigste tiltaket for å redusere matsvinn er å holde markedet i god balanse, med best mulig samsvar mellom produksjon og etterspørsel. Den norske grøntnæringen er ikke regulert slik som andre landbruksprodukter som kjøtt og melk.
– En sentral del av Gartnerhallens virksomhet er omfattende produksjonsplanlegging basert på produsentenes ønsker og markedets behov, forklarer Fjærvoll Olsen.
Likevel hender det at det produseres mer eller mindre av et produkt enn det markedet etterspør.
– I Norge har vi et uforutsigbart klima som kan gjøre det er vanskelig å forutse akkurat hvor stor en avling vil bli, eller når frukt og grønnsaker blir modne, forklarer Fjærvoll Olsen.
Dagligvarekjeder og forbrukerne etterspør førsteklasses produkter. Derfor er den største jobben å sørge for at mest mulig av avlingen holder klasse 1-standard.
– Men, det er ikke til å unngå at noe av avlingen faller utenfor klasse 1. I dag brukes mye av disse utsorterte produktene som dyrefôr, men vi prøver å finne løsninger der vi heller kan bruke de til mat til mennesker, sier Fjærvoll Olsen.
Eksempel på slike produkter er ferdigskrelt og kokt potet, supper, pureer og stapper, gulrot i salatblandinger og løk til sprøstekt løk. Utsorterte poteter brukes også til spritproduksjon og potetstivelse.
God lagring er viktig for å redusere matsvinn.
– Av og til er det dessverre slik at førsteklasses varer går til spille gjennom lagersvinn, og dette er noe alle vil unngå. Derfor pågår det prosjekter som forsker på bedre lagringsløsninger, sier kvalitetslederen.
Mange produsenter investerer i nye og bedre lagerbygg for å unngå at gode produkter skal gå til spille, både for å unngå matsvinn, og med tro på at investeringene på sikt vil lønne seg økonomisk.
Også riktig emballasje reduserer matsvinn. Ofte får leverandører og dagligvarekjeder kjeft for unødvendig mye emballasje, og emballasjen blir omtalt som et miljøproblem.
– På ferskvarer som bær, frukt og grønnsaker er emballasjen i mange tilfeller et nødvendig verktøy for å øke varenes holdbarhet slik at forretninger og forbrukere slipper å kaste råvarene før de er brukt, forklarer Fjærvoll Olsen.
Uansett årsak er matsvinn en sløsing med verdifulle ressurser, mener kvalitetslederen.
– Alle ledd bidrar i dag til det høye matsvinnet vi har i Norge, og å minske matsvinnet er derfor en utfordring vi må løse sammen. Mindre matsvinn vil være en vinn-vinn-situasjon, både for matprodusenter, butikkjeder, forbrukere og myndigheter, avslutter hun.
