Et forprosjekt for å kartlegge mulighetene i en bærekraftstrategi for grøntnæringen er nå sluttført. - For å lykkes med satsingen er det viktig at arbeidet er drevet av og for produsentene, sier prosjektleder Anne Kari Heen.
Bærekraftig matproduksjon står høyt på den nasjonale agendaen. Det påvirker norske forbrukere som trekker frem bærekraft som viktig for valgene de gjør i butikken.
Sammen med Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og faglagene i jordbruket har Gartnerhallen fått støtte med nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen i 2020 til å gjennomføre et forprosjekt til en bærekraftssatsing for norsk frukt, bær og grønt.
– En bærekraftstrategi vil bygge konkurransekraft og sikre et godt omdømme for norsk grøntproduksjon. Men, skal satsingen lykkes er det avgjørende at det er produsentleddet selv som leder an i dette arbeidet, sier Heen.
Bakgrunnen for satsingen på bærekraft er en rapport fra Grøntutvalget publisert mars 2020: Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk.
Ifølge rapporten har totalmarkedet for grønt et vekstpotensial på hele 75 prosent. Norskandelen kan økes opp mot 50 prosent.
– Klarer grøntnæringa å gjennomføre en bærekraftsatsing kan dette, sammen med de andre initiativene som kommer ut fra Grøntutvalgets rapport, utgjøre en potensiell omsetningsøkning på 2,35 milliarder kroner for norske grøntprodusenter, sier Heen.
Rapporten anbefalte å bygge bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon gjennom et treårig prosjekt med en totalramme på hele 30 millioner kroner.
– På bakgrunn av dette ble det tildelt midler til å gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge produsentenes behov og holdninger til bærekraft. Dette arbeidet har vi nå sluttført, sier Heen.
En viktig del av forprosjektet har vært å forankre bærekraftstrategien blant grøntprodusentene.
– En kritisk suksessfaktor for bærekraftstrategien er at det skaper engasjement og positivitet blant produsentene og ikke oppleves som merarbeid, sier Heen.
Det har derfor vært nødvendig å kartlegge hva som motiverer produsentene til å ta i bruk bærekraftige produksjonsmetoder.
Heen har derfor snakket med 40 produsenter innen ulike kulturer.
– Samtalene har avdekket at det er stort engasjement og stor vilje blant produsentene til å gjennomføre en bærekraftstrategi, sier prosjektlederen.
Forprosjektet har hatt som mål å definere hva en bærekraftsatsing for grøntnæringene faktisk bør inneholde.
Mange tror bærekraft bare handler om klima, men klima og miljø er bare én av tre pilarer i bærekraftbegrepet. De andre pilarene er sosial og økonomisk bærekraft.
– Produsentene er opptatt av miljø og klima knyttet til produksjonen, men de har også en rekke utfordringer knyttet til økonomi og arbeidsforhold. Produsentene ser det derfor som viktig at vi ser på disse tre forholdene i bærekraft i en sammenheng, sier Heen.
Første skritt er å gjøre analyser av nåsituasjonen for norsk grøntproduksjon.
– Det er viktig å kjenne nåsituasjonen innenfor alle de tre pilarene. Bærekraft er et vidt begrep, men når vi kjenner nåsituasjonen er det enklere å plukke ut de riktige fokusområdene for videre arbeid, forklarer Heen.
Koronapandemien har gjort storsamfunnet oppmerksom på hvor avhengig norsk grøntproduksjon er av utenlandsk sesongarbeidskraft.
Analyser knyttet til den sosiale pilaren vil gå på de menneskelige relasjonene som produsentene inngår i, som arbeidsforhold og ledelsekompetanse.
En anstendig lønn, arbeidstider og andre arbeidsforhold er eksempler på dette.
– De sosiale faktorene er viktige for norsk grøntproduksjon sitt omdømme i storsamfunnet, sier Heen.
Den økonomiske pilaren er også viktig for en bærekraftig produksjon. Hele fundamentet for en robust produksjon er god produksjonsøkonomi.
– Relevante faktorer er lønnsomhet i produksjonen for ulike bruksstørrelser, verdensmarkedet og internasjonale handelsavtaler og ny teknologi, forklarer prosjektlederen.
Siden begrepet favner så bredt, har forprosjektet konkludert med at strategien bør prioritere 3 til 5 fokusområder.
Med utgangspunkt i de valgte fokusområdene skal det velges ut noen relevante bærekraftindikatorer.
– Indikatorene må kunne ses i sammenheng med hvordan vi og andre kommuniserer bærekraft. En samhandling med andre aktører i verdikjeden blir dermed viktig, sier Heen.
Forprosjektet har nå resultert i en rapport som beskriver hvordan en bærekraftstrategi kan se ut og hvordan arbeidet bør gjennomføres.
– Rapporten skal presenteres til avtalepartnerne i jordbruksavtalen. Veien videre i arbeidet med bærekraftstrategien vil avgjøres i jordbruksforhandlingene i 2021, avslutter Heen.
