Burde vi ha mottaksplikt i grøntbransjen? Hvorfor selges det ikke mer snåle grønnsaker i butikk? Dette var blant spørsmål deltakerne ble utfordret på, under en av Arendalsukas viktigste matdebatter denne uken.
Sommeren nærmer seg slutten, noe som betyr at Arendalsuka står for tur. Ikke uventet er spørsmål knyttet til Hvordan skal vi øke produksjonen av norsk frukt og grønt? en del av årets program.
Den 15. august arrangerte CICERO den første debatten på temaet. Blant paneldeltakerne var organisasjonssjef i Gartnerhallen, Gunn Jorunn Sørum, samt representanter fra Orkla Foods Norge, Småbrukarlaget og Jordnært fra Agder.
Debatten ble ledet av Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO, som innledet med spørsmål om nødvendige tiltak for å lykkes med økt produksjonen og salget av norsk frukt og grønt.
Organisasjonssjefen i Gartnerhallen opplyste at det både er arealer tilgjengelig for å produsere mer grønt, at vi har produsenter som ønsker å produsere, og at Gartnerhallen er klare for å håndtere et større volum. Flaskehalsen hun peker på er derimot etterspørselen.
– Det viktigste vi kan gjøre er å få opp forbruket. Vi nordmenn spiser bare 3 av de anbefalte 5 om dagen, og bare 1 av de 3 vi faktisk spiser er produsert i Norge, påpeker Sørum under debatten.
Hun viser til at alle gode krefter i verdikjeden må jobbe sammen for å bygge preferanse for norsk vare for å få opp etterspørselen.
Både styreleder i Småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, og Sørum peker på at det offentlige kan spille en viktig rolle fremover for å sikre økt etterspørsel av norsk frukt og grønt.
– Det offentlige står for betydelige innkjøp av frukt og grønt. I dag er norskandelen i de offentlige innkjøpene kun på 20 prosent når det kommer til frukt og grønt. Dette er cirka halvparten av norskandelen i dagligvaremarkedet, forteller Sørum.
Sørum oppfordrer offentlig sektor til å gå foran ved å velge norsk, og gjennom dette bidra til norsk matproduksjon.
I dag kjøper offentlig sektor oppunder 5 prosent av det norske bønder produserer av frukt og grønt, målt i verdi
Les også: Bøndene vil produsere mer, men det offentlige velger importvarer
Til dette spørsmålet poengterer organisasjonssjefen at mottaksplikt ikke må bli sett på som en mulig «quick fix» for grøntproduksjonenen.
– Vi i Gartnerhallen tar gjerne dialogen om mottaksplikt og andre mekanismer som kan bidra til at produsentene får avsetning for sine produkter. Men, vi tror også man skal være forsiktig med å peke på mottaksplikt som en enkel løsning i seg selv, for det hjelper ikke om noen må ta imot varene, om det ikke er forbrukere som kjøper det i andre enden, sier Sørum.
For å kunne sikre produsentene adgang til markedet med en akseptabel pris har Gartnerhallen heller valgt en markedsmodell med et høyt fokus på produksjonsplanlegging. Dette er en modell som har fungert godt for grøntnæringen i over 20 år.
– Kjernen i markedsbalanseringen til Gartnerhallen er produksjonsplanene, som utarbeides på bakgrunn av innhentede produksjonsønsker fra hver enkelt produsent og de innmeldte behovene fra kundene våre. Langsiktige leverings- og samarbeidsavtaler med kundene er også viktig i denne sammenheng.
Panelet bestod av:
Debatten ble ledet av Kristin Halvorsen, direktør, CICERO
*Opptak av debatten vil legges ut her når det blir gjort tilgjengelig *
