Fruktnæringen opplever en økning av skadedyr og sjukdom i produksjonen og samtidig et bortfall av tilgjengelige planteverntiltak. Nå ønsker Gartnerhallen å ta grep for å finne effektive løsninger på problemet.
Mange av Gartnerhallens fruktprodusenter legger en krevende sesong bak seg, preget av ødelagte avlinger og økonomiske tap.
– På grunn av de store angrepene i fruktproduksjonen røyk 15 % eller mer av epler, plommer og moreller produksjonen, i flere regioner. Fruktnæringen er kjent med utfordringen fra tidligere, men i år har det blomstret kraftig opp og skapt store problemer, forteller Gartnerhallens SKP for kjernefrukt, Knut Amund Surlien.
Dette har resultert i stor mengde matsvinn i fruktproduksjonen, og store økonomiske tap for produsenten.
– Det økonomiske tapet for produsentene er både knyttet til kostnadene ved tapt volum, men også alle ekstrakostnadene ved innhøsting og videre håndtering på pakkeriet, før det har blitt matsvinn, forklarer Surlien.
Gartnerhallen er både opptatt av å ivareta eiernes interesser, og redusere matsvinnet langs hele verdikjeden. På bakgrunn av dette ønsker Gartnerhallen nå å styrke innsatsen i arbeidet med å sikre eierne bedre tilgang på planteverntiltak som virker.
– Et første steg er å involvere produsentene til å gi innspill til hva de tenker er de viktigste utfordringene og hvilke løsninger som er de beste, på kort og lang sikt, som vi i Gartnerhallen skal jobbe for, forteller organisasjons- og kommunikasjonsrådgiver Mari Engh.
Alle norske produsenter følger prinsippene for integrert plantevern, som vil si at man kombinerer forebyggende og alternative metoder for skadedyrbekjempelse før kjemiske midler benyttes. Dette bidrar til at norske produkter inneholder gjennomgående færre plantevernmiddelrester enn produkter fra andre land.
Les også: Mindre plantevernmidler i norsk frukt og grønt.
Allikevel er det i enkelte tilfeller helt nødvendig å benytte kjemiske plantevernmidler for å sikre produksjon og hindre matsvinn. Det arbeides for å utvikle alternative plantevernmetoder, men per i dag har ikke produsentene tilgang på tilstrekkelige verktøy for å bekjempe de viktigste skadegjørerne.
– Det finnes ikke gode nok alternative verktøy. Selv når ikke-kjemiske alternativer er vurdert og gjennomført, opplever en økende andel av fruktprodusentene en situasjon som tilsier at en kjemisk bekjempelse er helt nødvendig - gjerne i kombinasjon med andre tiltak, forteller Surlien.
Som et første steg i denne prosessen ble Gartnerhallens eiere invitert til å gi innspill 17.novemer, under Gartnerhallen-seminar 2022.
– Formålet med workshopen var å tilrettelegge for en målrettet innspills- og drøftingsprosess, som vil legge føringer for Gartnerhallens videre arbeid, forteller Engh.
Hun oppfordrer de som ikke hadde anledning til å delta på seminaret om å sende Gartnerhallen skriftlige innspill til arbeidet.
__Send innspillene dine her (https://surveys.enalyzer.com?pid=n2dmit4t) __
Dette tok Gartnerhallen ta opp under workshopen:
I første omgang vil Gartnerhallen rette plantevern-innsatsen spesielt mot fruktproduksjon. Bakteppet er den ekstreme situasjonen i årets sesong, med økte populasjoner, større utbredelsesområde og nye skadegjørere på spesielt kjernefrukt.
– Samtidig hører vi også om tilsvarende utfordringer i flere andre produksjoner. Det er derfor nødvendig å jobbe for bedre tilgang på effektive midler i en rekke kulturer, og dette vil vi ta tak i, sier Engh.
NLR, NIBIO og Mattilsynet er sentrale aktører, med ulike ansvarsfelt.
NLR driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving, og er et bindeledd mellom forskningen og landbruket. De er en viktig aktør for å fange opp hva som er de største utfordringene til produsentene, i kampen mot skadegjørere og sjukdom.
– Basert på behov søker NLR om utvidet godkjenning for allerede godkjente midler i andre mindre kulturer, såkalte minor use, forteller Anne G. Kraggerud, som jobber som konsulent i NLR. Vi søker også om dispensasjoner for bruk av plantevernmidler når det oppstår en nødsituasjon.
NLR har tett kontakt med Mattilsynet, og gir innspill og påtrykk for å få mest mulig like vilkår i forhold til godkjenning av plantevernmidler i den nordre sonen.
– Vi jobber også for å påvirke leverandører av plantevernmidler til å søke godkjenning for å selge midler i Norge, forteller Kraggerud.
For å finne gode verktøy for å bekjempe skadegjørere og sykdom samarbeidet NLR tett med NIBIO, nordiske kollegaer og miljøer i EU.
– Vi samarbeider om fremskaffelse av nødvendig data, utprøving av nye relevante plantevernmidler, og formidling av kunnskap og resultater, forteller Kraggerud.
NIBIO er et forskningsinstitutt og en kunnskapsleverandør, med egne fagavdelinger som arbeider med plantevern.
NIBIO sin oppgave er å kartlegge, planlegge og utføre forsøk (få fakta på bordet). Gjennom prosjektarbeid med næringen og samarbeid med internasjonale FoU-miljøer arbeider NIBIO med utvikling av nye planteverntiltak.
– NIBIO er en viktig faglig støttespiller for Mattilsynet i godkjenningsprosessene av midler. Vi har også ansvar for middelprøving, testing av nye plantevernmiddel og ny bruk av eldre plantevernmiddel mot viktige skadegjørere, forklarer forsker Gunnhild Jaastad, fra NIBIO.
Les mer om arbeidet NIBIO gjør på plantevernområdet her
Mattilsynet har ansvaret for godkjenning av plantevernmidler i Norge. De fører også tilsyn med at plantevernmidler selges og brukes slik regelverket sier.
– For Gartnerhallen sin del blir det nå viktig at vi finner vår naturlige plass i arbeidet, for å best mulig utfylle de andre aktørene, og bidra i arbeidet med å sikre eierne våre bedre verktøy mot angrepene, avslutter Engh.
