På Landfald gård i Lierdalen har det blitt dyrket epler siden 1800-tallet. Nå er det Grethe Bergflødt Sylling som forvalter gården og tradisjonen, med et stødig fokus på å produsere smakfulle norske epler av beste kvalitet.
Det er ingen tilfeldighet at det er nettopp epleblomster som pryder Liers kommunevåpen. På sensommeren fargelegges det frodige landskapet i Lierbygda med ulike nyanser av rødt, fra frukttrærne som tungt bærer bud om at smakfulle norske epler er på vei.
Grethe Bergflødt Sylling er én av de dyktige produsentene som forvalter bygdas sterke frukttradisjon. På Landfald gård har det blitt produsert epler i godt over 100 år. Grethe har holdt stafettpinnen siden 2013, og stortrives som fruktbonde.
– Det beste med å være epleprodusent er at jeg har en meningsfylt og god hverdag. Ingen har noen gang sagt at det er negativt å spise epler, sier Grethe med et stort smil.
Som navnet Landfald indikerer, ligger gården på leirgrunn hvor det tidligere har gått ras. Antakelig ble gården ryddet mellom 100 og 300 e.Kr., og etter en lengre tid som eiendom under kirken, ble jorda drenert på slutten av 1800-tallet da de første epletrærne ble plantet.
Grethes foreldre kjøpte Landfald i 2009, etter en periode som forpaktere. I 2013 fikk hun spørsmålet om å overta gården og epleproduksjonen, noe hun selv omtaler som en «gylden mulighet».
– I dag produserer vi epler på mellom 80 og 90 dekar. Vi planter med tettplantingsmetoden, det vil si mange trær per dekar, og prøver å fornye deler av arealet hvert år. Ved fornying lar vi jorda hvile i minst 2 år, før vi planter nytt. Det bidrar til god vekst, forklarer Grethe.
De bugnende eplehagene som omkranser gården, byr på stor variasjon. Her dyrkes Discovery, Summerred og Aroma. I tillegg har Grethe både funnet plass til de gamle norske sortene Rød Gravenstein og Åkerø, samt to helt nye sorter under uttesting.
– Jeg er opptatt av å ta vare på noen av de gode gamle norske sortene, og den unike smaken som skiller norske epler fra importerte. Samtidig er det spennende å være med på å få fram nye solide sorter av høy kvalitet, sier hun.
De nye sortene som nå testes i storskala på gården har fått navnene Fryd og Eden. På grunn av sine gode dyrkningstekniske egenskaper og høye sykdomsresistens, var det nettopp disse to som ble plukket ut til videre testing, etter innledende screening av mange ulike sorter og småskala feltforsøk.
– Sortsutviklinga på epler i Norge har gått ganske sakte i lengre tid, men for noen år tilbake tok Gartnerhallen og BAMA tak. Nå er vi med på storskala testing av kvalitet og avling på Fryd og Eden. Slike initiativ er viktige, og vi som produsenter må være med på utviklingen, sier Grethe.
Som utdannet hagebrukskandidat og med yrkeserfaring fra rådgivning og salg, både i og utenfor grøntnæringen, er Grethe svært bevisst på å tilrettelegge for kvalitet i hele prosessen fra jord til bord.
– Kvalitet på eplene betyr alt. Med sterk konkurranse fra import må vi sørge for at den norske forbrukeren foretrekker norsk vare. For å lykkes er det avgjørende viktig at vi har god kvalitet på produktene våre, sier eplebonden.
Selv har hun tatt en rekke grep for å sikre høyest mulig kvalitet på egne epler. Blant annet har hun, som eneste epleprodusent i Norge, haglnett over trærne.
– Det mest utfordrende med å være epleprodusent er nemlig været. Jeg er på yr.no når andre folk er på Facebook. Med en kraftig haglskur kan hele avlingen bli ødelagt i løpet av to minutter. Med haglnett sover jeg bedre om natta, sier Grethe.
At været ikke kan kontrolleres har Grethe for lengst avfunnet seg med. Når det gjelder tiltak for å tilrettelegge for høy kvalitet, har hun imidlertid full kontroll.
– Vi har drenert jorda for å få vekk overflødig vann, og vi har dryppvanning for å sikre nok vann i tørre perioder. Vi bladgjødsler ofte og i små mengder hver gang, for å få friske trær som tåler å bære frukten. Jeg tar også egne prøver av stivelse og sukkerinnhold i eplene, slik at vi er sikre på at vi høster til helt riktig tidspunkt, forklarer Grethe.
Å se effekten av egne kvalitetsgrep i drifta, er en viktig motivasjonsfaktor for Sylling.
– Mitt mål med fruktproduksjonen er å være best. Jeg vil ha et godt rennomme som produsent, og ha en meningsfull hverdag der jeg kan glede meg til å gå på jobb hver morgen, sier hun.
En annen sentral kilde til motivasjon i hverdagen er det å være del av aktivt produsentmiljø.
– Vi har et fantastisk produksjonsmiljø rundt fellespakkeriet og Gartnerhallen her i Lier. Jeg har også stor glede av gjengen som jeg kaller for «eplevennene» mine, nemlig fem andre epleprodusenter i nærheten. Det kan være ensomt å være eplebonde, så det er viktig å få input og impulser utenfra, sier hun.
Sammen abonnerer «eplevennene» på fagstoff fra Nederland for å holde seg oppdatert. I tillegg møtes de fast gjennom sesongen for å utveksle erfaringer – og spise felles lunsj.
– Da kan vi stille spørsmål, drøfte felles problemstillinger og få gode råd av hverandre. Det er både hyggelig og det er alvorlig, men det er først og fremst veldig givende å være del av et slik miljø.
Sylling deltar også aktivt i GH Viken, og er inne i sitt sjette år som medlem i regionrådet.
– Det er veldig nyttig å være tillitsvalgt. Man får mye informasjon, og anledning til å påvirke Gartnerhallen som organisasjon. Får man spørsmål om å bli med i styre og stell bør man takke ja, for det er en kjempeinteressant oppgave, sier Grethe.
For en kvalitetsbevisst epleprodusent knytter det seg mye jobb og stor spenning til den hektiske innhøstingsperioden. Omgitt av velstelte epletrær, fulle av saftige og smakfulle norske epler, er Grethe allikevel ikke i tvil om at hun setter pris på hverdagen og produksjonen.
– Det er godt å tenke på at vi som epleprodusenter belaster naturen minimalt. Det vi beskjærer av kvist og greiner om vinteren, og eventuelt råtne epler om høsten, knuses ned og føres tilbake til jorda. De eplene som ikke går til konsum presses til juice. Produksjonen vår skjer i et sirkulært system. Det er fantastisk, sier hun.
Gleden og engasjementet blir også tydelig på spørsmål om veien framover for fruktproduksjonen i Lier og i Norge for øvrig.
– Det er avgjørende viktig at vi klarer å ta ut god nok pris i markedet, slik at det er levelig å være fruktprodusent, og slik at neste generasjon ønsker å ta over. Så lenge vi klarer å produsere god kvalitet som forbrukeren har preferanse for, er jeg overbevist om at framtida for norsk fruktproduksjon er lys.
Foto/video: Differ Media, Aurora Hannisdal