1. Bli mett med et lavt klimaavtrykk

Visste du at potet er en av matvekstene i verden som har lavest klimaavtrykk? Ser vi på vekster som mange erstatter poteten med, som ris og hvete, seiler poteten frem som en klar klimavinner.

Et godt eksempel som illustrerer dette er at rislandet Kina har innført en politikk for å øke potetproduksjonen, på bekostning av risproduksjonen. Bakteppet er studier som viser at man kan kutte 25 prosent av klimautslippene ved å skifte fra ris til potet.

En annen viktig fordel er at poteten krever betydelig mindre vann i produksjonen, enn hva ris gjør. Beregninger fra UNESCO viser at 1 kg ris krever over 1000 liter vann. Samme mengde potet krever til sammenligning bare 200 liter.

Lokalprodusert mat, som norsk potet, har videre det fortrinnet at det er kort vei fra jordet til middagsbordet, noe som gir lavt CO2-utslipp fra transport.

2. Dropp kalorier – gå for næringsstoffene

Det er flere grunner til at det ikke er likegyldig om du velger poteter, ris eller pasta som tilbehør til kjøttet eller fisken.

Potet inneholder hele 50 % mindre kalorier enn pasta og ris. Poteten er videre en god kilde til både kalium, vitamin C, jern, og magnesium. Kalium bidrar til normal muskelfunksjon, vitamin C bidrar til et normalt immunforsvar og magnesium er viktig for å opprettholde en normal muskel- og nervefunksjon.

En metaanalyse fra 2013 viser at potetspising senker blodtrykket og er derfor positivt for hjertehelsen. Den gir også bedre sammensetning av fettstoffer i blodet og kan redusere inflammasjon som betyr infeksjon.

Knollen kan videre skilte med at den er 99,9 prosent fettfri, og 100 % glutenfri. Noe poteten derimot inneholder mye av - hele 75 – 80 % - er vann. Med andre ord er poteten mager kost som både metter bra og gir deg viktige næringsstoffer.

3. Økt selvforsyning

Mat er et tema som angår alle. Som følge av internasjonale kriser som pandemien, klimakrisens ekstremvær, og krigen i Ukraina – som omtales som verdens kornkammer - har matsikkerhet og beredskap for alvor fått vind i seilet igjen.

Et viktig grep for å gjøre Norge mindre sårbare i møte med den globale mat-usikkerheten er å øke selvforsyningsgraden gjennom økt norsk matproduksjon. Selvforsyning vil si hvor høy norskandelen er på ulike produkter.

Ser vi på grøntprodukter er det er store variasjoner i hvor selvforsynte vi er, og kan bli. Hva som kan dyrkes begrenses blant annet av jordsmonn og klima.

Les også: Økt norskandel på frukt og grønt er god matberedskap

Norge har gode forutsetninger for å produsere potet. Vi kalles ikke for «potetlandet» uten grunn. Knollen trives svært godt under norske dyrkingsforhold, og er svært arealeffektiv.

Bildet under illustrerer hvor mye areal (kvadratmeter) man trenger for å produsere 1 kg med potet, hvete eller ris:

Potet er en av relativt få grønnsaker som kan dyrkes i hele landet med et stort potensial for økt selvforsyningsgrad. NIBIO har beregnet at det er mulig å fem- og seksdoble potetproduksjonen i Norge, målt i vekt. Allikevel produserer vi i dag bare 80 prosent av potetene vi spiser selv.

For noen år siden spiste hver nordmann 60 kilo potet i året. I dag er inntaket redusert til i underkant av 20 kilo. Poteten er både sunn, bærekraftig, anvendelig og fortjener helt klart å bli servert på flere norske middagsbord igjen.

Hva gjør poteten bærekraftig?

Hvilke land i verden har størst potetproduksjon?

(Oppgitt i 1000 tonn)