I norsk frukt og grøntnæring skjer det en rivende utvikling av ny teknologi og innovasjoner som vil øke produksjonen, kvaliteten og bærekraften på norsk bær, frukt og grønnsaker. Her er fem nye produksjonsmetoder du trolig ikke visste gikk an.
Salatvaksine gjør salaten friskere
Det er ikke bare mennesker og dyr som kan vaksineres. Det kan også salaten!
Soppangrep kan gjøre stor skade på en salatavling. Samtidig har isbergsalatens skadegjørere utviklet resistens mot plantevernmidler. Salatbøndene står dermed forsvarsløse opp mot soppens herjinger og det haster å få på plass nye verktøy mot skadegjørere.
Forskere fra NIBIO utvikler nå en vaksine som kan styrke plantens eget immunforsvar på en naturlig måte. Vaksinen skal testes ut på isbergsalaten på Skallerød gård på Jeløya.
Lykkes forskerne kan vi produsere isbergsalat helt uten kjemisk plantevern.
Send jordbæra i badstu for å fjerne sopp og plantesykdommer
Jordbærprodusentene på Myhrene Gård utenfor Drammen har siden 80-tallet forsket på om damping av jordbærplanter kan redusere skade på avlingen. Forskning fra NMBU kan nå understøtte teorien.
Ved å dampe jordbærplantene før utplanting i tunnel, dør sopp og sykdommer. Med en slik dampbehandling kan vi redde mange millioner jordbærplanter og mange tusen tonn med jordbær. Det betyr også at jordbærplantene trenger mindre behandling av kjemisk plantevern.
Forlenget jordbærsesong med 4 måneder
Du husker kanskje at norske jordbær var forbeholdt noen få sommermåneder i året. Slik er det ikke lenger.
Ved å ta i bruk ny teknologi og produksjonsmetoder er det mulig å utvide sesongen med så mye som fire måneder.
Flere produsenter løfter jordbæra 1,5 meter opp fra bakken hvor de vokser i et vekstmedium på bord. Det er for å holde på varmen lenger. Slik ‘tabletop’-produksjon gjør også plukkingen mer effektiv.
Ved å plassere jordbærplantene under tak i en tunnel, kan de holde på varmen ytterligere. I tillegg beskytter tunnelen for vær og vind.
Hybrid innendørs dyrking er det beste fra to verdener
Tradisjonelle veksthus fanger solvarme, samtidig som de skjermer plantene fra skadedyr, vær og vind. Men, veksthus krever også mye areal.
Innendørs vertikal produksjon kan være mer arealeffektivt, men er til gjengjeld energikrevende og skaper mye overskuddsvarme. Denne produksjonsmetoden utnytter heller ikke vår desidert mest effektive energikilde, sola.
Ved å kombinere innendørs vertikal produksjon med tradisjonell veksthusproduksjon kan vi allikevel få det beste fra to verdener.
Plantene kan vokse vertikalt under et strengt regime i sin første levetid, før de blir plassert ut i tradisjonell veksthus i vekstfasen.
Det betyr at plantene blir mer robuste, samtidig som produksjonen reduserer bruk av energi.
Se video fra Viken Gartneri: Hybridproduksjon - symbiose mellom tradisjonell veksthusproduksjon og vertikaldyrkning
Les mer: Hybrid innendørs produksjon tar det beste fra to verdener
Ja, vi kan produsere aprikos i Norge
Aprikos har ikke tradisjonelt blitt ansett som en “norsk” frukt, men det kan den bli. Siden 2011 har norske fruktdyrkere i Lærdal testet produksjon av aprikos.
Det har vært en lang prosess med å teste riktig sort tilpasset klimaet og jordsmonnet i Lærdal.
Vårt nordlige klima har tross kalde temperaturer og en lang vinter, også noen fordeler for frukt- og bærdyrking. Lange dager med mye sollys og kjølige netter, gir lang modningstid og frukt med en helt unik smak.
Les mer: Dyrkes det aprikos i Norge? Ja!
