Torsdag 6.juni ble det gjennomført høring på jordbruksoppgjøret 2024 i Stortingets næringskomité. Gartnerhallen var representert ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum. Hun innledet med å uttrykke oppslutning om jordbruksavtalen som er inngått mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten.

– Videreføring av hevet øvre prisgrense, utredning av potetmarkedet og tilskudd til fellesanlegg, samt midler til prosjektet ‘GrøntLøftet’ er viktige tiltak for norsk frukt og grønt. Men, skal vi nå målene i Stortingsmelding 11 om økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt, er det allikevel behov for ei langt tydeligere prioritering av grøntnæringa og mer målretta tiltak i kommende jordbruksoppgjør, sa Sørum i sitt innlegg.

Jordbruksoppgjøret må bidra til styrket konkurransekraft for norsk frukt og grønt

Av rammen i årets jordbruksoppgjør på 3 milliarder kroner kan 212 millioner knyttes direkte til frukt- og grøntproduksjon, hvorav 80 millioner er budsjettmidler - det resterende potensiell målprisøkning.

Gartnerhallen uttrykte at næringen er klar til å utnytte vekstpotensialet og bidra til styrket selvforsyning og økt verdiskaping, dersom de nødvendige rammebetingelsene kommer på plass.

– For det første må vi styrke konkurransekraften. Vi må videreutvikle våre fortrinn, som høy kvalitet, god smak og sterk plantehelse. Anbefalingene i Grøntsektoren mot 2035 understreker at en satsing på norsk kvalitet må følges opp, forklarte Sørum.

Hun la også vekt på å innrette investeringsvirkemidlene for å sikre flere tilgang på moderne teknologi, og advarte mot at norskutviklet landbruksteknologi vil se mot andre markeder om rammebetingelsene ikke styrkes.

– Vi henter, og vil fortsatt hente, mest mulig av inntektene våre fra markedet. Derfor må driftstilskuddene til grøntnæringa målrettes mot produksjonene med svakere mulighet til å ta ut økte kostnader i markedet, som poteter og grønnsaker til foredling i industri, og økologiske produkter. Og vi må bruke handlingsrommet i WTO-avtalen til å sikre et sterkest mulig importvern for norske produkter.

Risikoen for norske grøntprodusenter må reduseres

I innlegget presiserte organisasjonssjefen også behovet for å redusere risikoen for norske grøntprodusenter. Grøntproduksjon er arealeffektiv, med stor avlingsverdi og kapitalbinding per dekar. Det innebærer at produsentene er svært risikoeksponerte.

– Derfor må vi få på plass en helhetlig vurdering av risikonivået i næringa vår, og vurdere framtidsretta ordninger for risikoavlastning. Vi må ha en spredt og variert produksjon for å redusere sårbarheten, blant annet gjennom å styrke de produsenteide fellesanleggene for lagring og pakking. Vi må jobbe videre for et sterkt jordvern og styrka jordhelse, for å bli mer robuste i møte med en økende klimarisiko, uttalte Sørum.

Hun avsluttet med å vise til at vi har bøndene, arealene og viljen som kreves for å øke produksjonen av norsk frukt og grønt - når etterspørselen går opp og de nødvendige rammevilkårene kommer på plass.

– Vi inviterer og oppfordrer derfor næringskomiteen til å være med på å løfte norsk frukt og grønt framover.