Staten, ved forhandlingsleder Viil Søyland, la fredag 5. mai fram tilbudet til årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet har en ramme på 3,3 milliarder kroner, som i snitt skal gi en mulig inntektsvekst på 40 000 kroner per årsverk.

Kravet fra Norges Bondelag hadde på sin side en ramme på 6,9 milliarder kroner, som i snitt skal gi en mulighet for inntektsvekst på 171 300 kroner per årsverk. Av dette går 120.000,- til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.

Gartnerhallen leverte tidligere i vår vårt innspill til partene i jordbruksforhandlingene, på vegne av alle markedsaktørene på primærleddet i grøntsektoren, inkludert industri: Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag.

Les også: Innspill til jordbruksforhandlingene 2023

De viktigste punktene i tilbudet for grønt

Under kan du se en oppsummering av viktige punkter i statens tilbud for de enkelte kulturgruppene potet, frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til særegne punkter for økologisk produksjon.

Inntektsmuligheter for grøntprodusenter

Norske grøntprodusenter står for om lag 19 prosent av verdiskapingen i jordbruket, men mottar kun rundt 2,6 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. Følgelig henter grøntprodusenter størsteparten av sine inntekter fra markedet, og målprisene er derfor av stor betydning for de kulturene som omfattes av ordningen.

De viktigste tilskuddsordningene til grøntnæringa er pris- og distriktstilskuddet og arealtilskuddet. Disse har en viktig risikodempende effekt, og kan bidra til økt forutsigbarhet for den enkelte bonde ved svingninger i vær, vind og marked. Dette gjelder spesielt for produsenter som ikke har kulturer som omfattes av målprisordningen.

Målpriser

Målprisssystemet omfatter i dag poteter, epler og 10 ulike grønnsaksslag. Staten tilbyr følgende endringer i målpris:

• Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes innenfor en ramme av 7,6 prosent
• Målprisen for potet økes med 42 øre per kg

Øvre prisgrense er ordinært fastsatt til 12 prosent over målpris. Dersom noteringsprisen på et produkt overskrider produktets øvre prisgrense i to uker på rad, vil det bli vurdert administrative tollnedsettelser. I gjeldende jordbruksavtale er øvre prisgrense midlertidig hevet til 20 prosent, og Gartnerhallen har argumentert for en videreføring av dette nivået, for å ha fleksibilitet til å ta ut en høyere pris i et ustabilt marked - når det er rom for det. Staten foreslår å videreføre øvre prisgrense på 20 prosent.

Pris- og distriktstilskudd

I tilbudet foreslår staten en økning i satsene for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker:

• Epler, pærer, plommer og kirsebær: 70 øre
• Moreller: 1,40 kroner
• Pressfrukt: 70 øre
• Bær: 1,40 kroner
• Tomat: 70 øre
• Agurk: 30 øre
• Salat: 15 øre
• Industribær: 2,00 kroner

Utslag av endringene i pris- og distriktstilskuddet som er foreslått i henholdsvis Gartnerhallens innspill, kravet fra Norges Bondelag og statens tilbud:

Kvantumsavgrensningen for tomat, slangeagurk og salat opprettholdes uendret. På dette punktet foreslo Gartnerhallen en justering for å imøtese omfang på dagens produksjon og bidra til kostnadskompensasjon på en større andel av det produserte volumet veksthusgrønnsaker.

For distriktstilskuddet på potetproduksjon i Nord-Norge tilbyr staten en økning på 70 øre per kilo.

Gartnerhallen foreslo en justering av ordningen for å bidra til økt konkurransekraft for økologisk produksjon. Dette forslaget er ikke fulgt opp i tilbudet.

Grøntproduksjon til bearbeiding i industri

Gartnerhallen foreslo i sitt innspill å utvide ordningen til å også omfatte poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri. En betydelig andel av det norske potet- og grønnsaksvolumet leveres til industri, og dette volumet omfattes ikke av målprisordningen. Prispresset på poteter og grønnsaker til industri er kraftig, og styrket lønnsomhet er viktig for å opprettholde produksjonen – blant annet av hensyn til norsk selvforsyning og matberedskap.

Dette var ivaretatt i Bondelagets krav, som foreslo innføring av et eget pristilskudd til produksjon av poteter til industri, på 50 øre per kilo, men forslaget er ikke fulgt opp i statens tilbud.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

Norges Bondelag foreslo innføring av en trappetrinnsmodell for arealtilskuddet til frukt og grønt, uten tak. Staten viser i sitt tilbud viser til at tak på eller differensiering av tilskudd i planteproduksjon i beskjeden grad kan forventes å bidra til økt måloppnåelse i landbrukspolitikken, og samtidig ha en del negative effekter blant annet i form av høyere kostnader for næringen og forvaltningen, og foreslår følgelig ikke tak.

Utslag av endringene i arealtilskuddet som er foreslått i henholdsvis Gartnerhallens innspill, kravet fra Norges Bondelag og statens tilbud:

Bær

Frukt

Grønnsaker

Potet

IBU-midler til grøntsektoren

Gartnerhallen har tatt til orde for en øremerket pott av IBU-midlene til grøntsektoren på 300 millioner kroner, og en endring av regelverket for å åpne for utprøving og innfasing av mobile enheter, robotisering og ny teknologi.

Forslaget om regelverksjustering ble ivaretatt i Bondelagets krav.

I statens tilbud vises det til at over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, som ligger under Bionova, gis det i dag tilskudd til utprøving av teknologi og løsninger på gårdsnivå som enda ikke er hyllevare. Staten hevder videre at innføring av et slikt tilskudd derfor reiser både spørsmål om en tydelig faglig begrunnelse for om offentlig støtte til mobile enheter i landbruket skal prioriteres, hvilke ordning det er naturlig at en slik ev. støtte skal forvaltes under og hvilke avgrensinger som ev. må gjøres, knyttet til slik støtte.

Det foreslås videre i tilbudet at virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet og eventuelt flere, samarbeider om en vurdering i form av en skriftlig rapport på dette området som ferdigstilles innen 31.12.2023.

Produsenteide felleslager og -pakkerier

Produsenteide fellesanlegg har en svært viktig funksjon i å opprettholde en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden. Gartnerhallen foreslo i vårt innspill å styrke tilskuddet til fellesanlegg for frukt minst tilsvarende KPI, med en ekstraordinær bevilgning som kompensasjon for økte strømkostnader. Videre ble det foreslått å utvide ordningen til å også omfatte fellesanlegg som håndterer andre grøntkulturer, som potet, bær og grønnsaker.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg mener det må innføres tilsvarende tilskudd som til fellesanlegg for frukt til fellesanlegg for resten av grøntsektoren, og foreslår i sitt krav at det opprettes en partssammensatt arbeidsgruppe som kommer med forslag om etablering av slik tilskudd til jordbruksforhandlingene 2024, med sikte på etablering fra 2025.

Dette er ikke fulgt opp i statens tilbud.

Produsenteide fellesanlegg er viktige for å opprettholde en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet.

Avrensordningen

I Gartnerhallens innspill ble det foreslått å gjennomføre en faglig gjennomgang av avrensordningen, med fokus på mulige endringer for å styrke produsentøkonomien.

I kravet bes det om en samlet gjennomgang av markedene for konsumpoteter og industripoteter og avrensordningen, som grunnlag for tiltak som styrker potetprodusentenes markedsstyrke og lønnsomhet. Utredningen må blant annet omfatte volumer, aktører, varestrømmer, konkurranseforhold, prisdannelse og importvern.

Dette er ikke fulgt opp i statens tilbud.

Plantevern

Gartnerhallen foreslo flere tiltak knyttet til tilgang på plantevernmidler for å bekjempe viktige skadegjørere, og bidra til redusert bruk av plantevernmidler gjennom ny teknologi, biologisk bekjempelse og integrert plantevern.

Dette er ikke fulgt opp med nye konkrete tiltak i tilbudet fra staten.

Tilskudd ved produksjonssvikt

Produksjonssviktordningen skal være en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomisk tap og bidra til videre produksjon.

Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag foreslo at taket i ordningen for vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter økes til kr 1 800 000 kroner per vekstgruppe. Dette er fulgt opp i tilbudet fra staten. Det foreslås ikke en utvidelse av antall vekstgrupper innen frukt- og grøntproduksjon, slik Gartnerhallen har foreslått for å sikre større presisjon og rettferdighet i ordningen.