Grøntsektoren har blitt løftet fram som et prioritert område siden jordbruksoppgjøret i 2019, hvor det ble enighet om en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om økt norskandel.

Dette resulterte i det regjeringsoppnevnte “Utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren” som leverte sin rapport i mars 2020, med mål om 75 prosent vekst for en samlet grøntsektor og 50 prosent økning i norskandelen.

Gartnerhallen er tydelige på at utvalgets ambisjoner og anbefalinger må følges opp med en tydelig satsing på norsk grønt i vårens jordbruksforhandlinger.

– Forbrukerne etterspør norsk frukt og grønt, og handelen vil prioritere norsk. Vi har derfor tidenes mulighet til å sette fart på veksten i norsk grøntproduksjon, om de høye ambisjonene følges opp med effektive virkemidler i årets jordbruksoppgjør, sier Per Olav Skutle, styreleder i Gartnerhallen.

Innovasjonssatsing på 1 milliard kroner over 5 år

Norsk grøntproduksjon er areal- og kapitalintensiv, og står overfor både sterk importkonkurranse og nye utfordringer som følge av klimaendringer. Det er dermed ingen selvfølge at økt forbruk av frukt og grønt vil bli dekket gjennom norsk produksjon.

– Produksjon, sortstilfang og teknologi er i rivende utvikling, og produsentene står klare for å bidra til å nå vekstmålene. Men rammevilkårene må på plass. Gartnerhallen viderefører derfor vårt forslag fra 2019, om en innovasjonssatsing innen grøntsektoren med en milliard kroner over en 5-årsperiode, for å bygge konkurransekraft og klimatilpasset produksjon, sier Skutle.

Grøntnæringen har behov og vilje til å investere for framtida

Fjorårets søkertall på investeringsmidler (IBU-midler) til Innovasjon Norge bekrefter at næringen både har behov og vilje til å investere for framtida. Allerede i juni 2020 var potten tom.

– Vi vil akselerere utviklingen og innfasingen av ny teknologi hos norske grøntprodusenter ved å øke den totale rammen investeringsmidler som er øremerket grøntsektoren til 250 millioner kroner de neste fem årene. I tillegg mener vi at ordningen må innrettes slik at også mobile innretninger, som selvgående roboter, kan motta støtte, sier styrelederen.

Vil bygge bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon

Gartnerhallen peker også på bærekraft som et viktig satsningsområde som bør prioriteres i årets forhandlinger. Sammen med de andre produsentorganisasjonene i grøntsektoren og faglagene i jordbruket, har Gartnerhallen i vinter gjennomført et forprosjekt for bærekraftstrategi og bærekraftkompetanse i grøntnæringen.

– Vi vil følge opp dette arbeidet med et 3-årig hovedprosjekt for å utvikle en bærekraftstrategi, inkludert utvalgte fokusområder og bærekraftindikatorer for grøntsektoren, og en plan for å bygge bærekraftkompetanse på produsentleddet, sier Skutle.

Det er søkt om en ramme på 29 millioner kroner over 3 år til prosjektet.

Ekstraordinære tiltak som følge av korona-pandemien

Gartnerhallen omtaler i sitt innspill også behovet for målrettede korona-tiltak for grøntnæringen og snarlige avklaringer vedrørende tilgang på sesongarbeidskraft i 2021-sesongen.

– Vi forutsetter at nødvendige tiltak iverksettes uavhengig av jordbruksoppgjøret. Norsk grøntprodusenter står nå midt i oppkjøringen til årets sesong, uten avklart tilgang på nødvendig arbeidskraft. Det er en særs krevende og fortvilet situasjon. Tiltak som bidrar til å redusere risiko og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft kan derfor ikke vente til forhandlingene er i gang, avslutter Skutle.

Andre prioriteringer i Gartnerhallens innspill til jordbruksforhandlingene:

• Justere opp målprisene med 5 %, og vurdere mulighet for ytterligere målprisøkning på enkeltkulturer gjennom sesong
• Etablere fondsordning for risikoavlastning og investeringer i klimatiltak
• Tilpasse klimabetingede erstatningsordninger til å inkludere flere vekstgrupper i grøntsektoren, og heve erstatningstaket til 1,5 millioner kroner
• Sikre like konkurransevilkår, ved å sette rutiner og praksis mht. godkjenning av plantevernmidler på samme nivå som andre nordiske land
• Øke tilskuddene til fellesanlegg for frukt
• Etablere tilskudd til modernisering og effektivisering av produsenteide felleslagre, med 50 millioner kroner årlig i 5 år