Regjeringen og faglagene i jordbruket inngikk denne uken avtale i årets jordbruksforhandlinger. Partene ble enige om en avtale som innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene på 10,9 milliarder kroner for 2022 og 2023.

– Vi er glade for at partene kom til enighet, og for at det har blitt inngått en jordbruksavtale som bidrar til kostnadsdekning i den krevende situasjonen landets matprodusenter står i, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Han er fornøyd med at flere grep i avtalen er i tråd med Gartnerhallens innspill i forkant av jordbruksforhandlingene. Det inkluderer blant annet midler til en satsing på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt, økte målpriser og heving av øvre prisgrense.

– Sistnevnte sikrer fleksibilitet til å ta ut høyere pris i markedet, når det er rom for det. Dette er spesielt viktig sett i lys av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke kostnadsveksten.

Ønsket en mer framtidsrettet og offensiv jordbruksavtale for grøntsektoren

Styrelederen påpeker allikevel at han gjerne skulle sett en jordbruksavtale som var mer framtidsrettet og offensiv på grøntsektorens vegne.

– Jeg savner de virkelig tydelige grepene for å bygge konkurransekraft for den norske grøntnæringa på lengre sikt. Blant annet er det ikke satt av øremerkede IBU-midler til grøntsektoren, eller foreslått justeringer i ordningen for å inkludere mobile enheter, roboter og liknende, sier Gillund.

Innretningen på tilskuddene til grøntsektoren i avtalen avviker også noe fra både krav og tilbud, i negativ retning.

– Økte distrikts- og arealtilskudd er nødvendig, men vi er forundret over at avtalen ender på lavere satser for arealtilskuddet enn hva det var lagt opp til i statens tilbud. Målprisene er til gjengjeld skrudd opp, men dette gir ikke noen garanti for styrket inntektsmuligheter for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter - kun et mulighetsrom, avslutter Gillund.