Torsdag 4.april gjennomførte Stortingets næringskomité høring på Stortingsmelding 11 (2023-2024); Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene. Gartnerhallen var representert ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum og næringspolitisk rådgiver Johanne Schjøth.
Stortingsmeldinga er tydelig på at økt planteproduksjon til mat og fôr i Norge er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden, og har tydelige mål for økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt.
– Vi mener det er både nødvendig og bra at en sentral målsetting i strategien er å forbedre og øke produksjonen av norske planteprodukter herunder frukt og grønt. Våre bønder er klare til å øke sin produksjon, og vi har arealer i Norge til å produsere mer enn vi gjør i dag. Men økt produksjon fordrer økt forbruk, sa Sørum i sitt innlegg.
Se opptak fra høringen på stortinget.no
Forbruket av frukt og grønt er for lavt
I innlegget viste Gartnerhallen til at forbruket av frukt og grønt er for lavt i forhold til anbefalingene.
– Vi nordmenn spiser i dag under 3 av de anbefalte "5 om dagen". Kun 1 av de 3 porsjonene vi faktisk spiser er produsert i Norge. Forbruket og produksjonen av norsk frukt og grønt må opp, om vi skal nå det overordnede målet om 50 prosent selvforsyningsgrad. Mer norsk frukt og grønt vil i tillegg bidra positivt til både folkehelse, norsk verdiskaping og målet om bærekraftig matproduksjon, påpekte Sørum.
Hun oppfordret næringskomiteen til å være offensive på grøntnæringas vegne, sett i lys av ambisjonene i stortingsmeldinga, men også gjeldende kostholdsråd og anbefalinger fra blant andre Totalberedskapskommisjonen, Klimautvalget og Riksrevisjonen.
Stortingsmeldingen peker på at norskandelen på frukt og grønt i offentlig innkjøp anslås til bare 20 prosent. Allikevel vil regjeringen kun "se nærmere på om det er grunn til å vurdere å sette måltall for hvilken norskandel offentlig sektor kan eller bør oppnå for frukt og grønt".
– Vi mener at det må settes et måltall for norskandel i offentlig innkjøp, og ber Stortinget legge føringer for dette. Med tydelige politiske ambisjoner, klare mål i tildelingsbrevene og tilhørende krav til rapportering, mener vi en norskandel på 50 prosent frukt og grønt i offentlig innkjøp er både fullt oppnåelig, og nødvendig i lys av strategiens overordnede mål.
Grøntutvalgets anbefalinger må følges opp i jordbruksoppgjøret
På tiltakssiden viser stortingsmeldingen også til Grøntutvalgets rapporter fra 2020, Grøntsektoren mot 2035.
– Det er gjort enkelte grep i siste års jordbruksoppgjør for å følge opp anbefalingene i rapporten, men tempoet må opp. Utvalget foreslo flere tiltak for økt etterspørsel og styrket konkurransekraft. Oppfølgingen av disse må prioriteres i kommende jordbruksoppgjør, avsluttet Sørum.
Stortinget skal behandle meldingen 18.april, og den vil følgelig ligge til grunn for vårens jordbruksforhandlinger som forventes å starte 25.april med overlevering av faglagenes krav til staten.
