Grøntnæringen har hatt store forventninger til årets jordbruksoppgjør, etter at Stortinget nylig vedtok offensive vekstambisjoner for norsk frukt- og grøntproduksjon.
– Til tross for at vi som næring har et stort vekstpotensial, og kan bidra til styrket selvforsyning og verdiskaping, blir vi dessverre nok en gang bli nedprioritert i jordbruksforhandlingene, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Han viser til nylig vedtatte Meld. St. 11 (2023-2024), og tilbakemeldingene fra både Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen om behovet for å styrke norsk selvforsyning. Tidligere i år uttalte også landbruksministeren at målet er å øke verdiskapingen for bonden og styrke forbrukernes tilgang på norsk frukt og grønt.
– Norskandelen på frukt og grønt kan økes betraktelig. «Alle» peker på vi må øke etterspørselen og produksjonen av norsk frukt og grønt, men oppfølgingen kommer ikke på plass. En nødvendig økning i de eksisterende driftstilskuddene og nye utredninger er vel og bra, men hvor blir det av de framtidsrettede satsingene, eller risikoavlastningen vi virkelig trenger? spør Gillund.
Vil gi prisnedgang til produsent
Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag leverte et samlet innspill fra grøntnæringen til avtalepartene før årets forhandlinger. Der ba de om en målprisøkning på 5-7 prosent for frukt og grønnsaker, og 40 øre per kilo potet, i tillegg til et eget pristilskudd for industripotet.
Den nye jordbruksavtalen legger opp til en økning i målprisene på 3 prosent for frukt og grønnsaker, og 25 øre per kilo potet.
– Vi ba om en nøktern, men nødvendig, økning for å dekke kostnadsveksten. For potet innebærer avtalen i praksis at prisen til produsent vil gå ned, med utgangspunkt i vinterens prisbilde og gitt en normalavling i kommende sesong. I tillegg er det svært synd at det nødvendige pristilskuddet til industripotet ikke kom på plass, forklarer Gillund, og viser til at om lag halvparten av potetvolumet går til foredling i industri.
Til tross for dette er han glad for at faglagene fikk med seg staten på en videreføring av hevet øvre prisgrense for grønt.
– Det er også bra at midler kommer på plass til prosjektet «GrøntLøftet» i regi av OFG, og at vi får en utredning av avrensordningen og støtte til felleseide pakkerier. Totalt sett er allikevel ikke dette den jordbruksavtalen vi trenger for å få fart på grøntsatsingen, og for å realisere næringens, stortingets og regjeringens ambisjoner for norsk grøntproduksjon, avslutter han.
