Ingen tydelig grøntsatsing i jordbrukets krav

Olaug Bollestad, Lars Petter Bartnes, Kjersti Hoff

Av: Gunn Jorunn Sørum  Foto: Landbruks- og matdepartementet
Sist oppdatert: 30. april 2021

Årets jordbruksforhandlinger har blitt omtalt som tidenes mulighet til å sette fart på veksten i norsk grøntproduksjon. Denne uken ble faglagenes krav lagt frem, uten en tydelig satsing i tråd med Grøntutvalgets ambisjoner og anbefalinger.

Faglagene i jordbruket la tirsdag 27. april fram sitt krav til årets jordbruksforhandlinger. Kravet vil i snitt gi en inntektsvekst på 48.700 kroner per årsverk.

– Faglagene har lagt fram et krav som er offensivt på jordbrukets vegne samlet sett. Det er positivt at man tar tydelige grep for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre næringer. Akseptabel lønnsomhet er en grunnforutsetning for å sikre norsk produksjon, framtidig vekst og rekruttering, sier styreleder i Gartnerhallen SA, Per Olav Skutle.

Savnere tydeligere oppfølging av Grøntutvalgets ambisjoner

Gartnerhallen vil se nærmere på hva de foreslåtte endringene i blant annet areal- og distriktstilskudd vil kunne bety for Gartnerhallens eiere.

Førsteinntrykket er allikevel at man savner en tydeligere oppfølging av Grøntutvalgets rapport fra 2020, som ga klare anbefalinger for hvordan vekstpotensialet i grøntmarkedet kan møtes med økt norsk produksjon.

– Veksten i grøntsektoren vil ikke komme av seg selv. For å lykkes trenger vi kraftfulle og langsiktige satsinger, og Grøntutvalgets rapport ga en tydelig bestilling på hva som er nødvendig for å sette de ambisiøse målene ut i handling. Dette er ikke lett å finne igjen i faglagenes krav, som burde vært langt bedre på dette punktet, sier Skutle.

Ingen økning i investeringsmidler til grøntsektoren

Styrelederen peker spesielt på investeringsmidler gjennom IBU-ordningen. Gartnerhallen ba i sitt innspill om 250 millioner i en pott øremerket til grøntnæringen. Faglagene foreslår at potten holdes uendret på 120 millioner.

– Behovet er stort for investeringsmidler i grøntnæringen. Potten i 2020 var altfor liten i forhold til pågangen av søknader. Når den totale rammen på IBU-midlene foreslås økt med over 10 %, mener vi at grøntnæringens andel som et minimum burde vært opprettholdt på samme nivå, sier Skutle.

Han viser til at grøntnæringen står foran store investeringer med utprøving og innfasing av robotisering, og teknologi som kan bidra til reduserte utslipp, forlenget sesong og redusert klimarisiko.

Satsing på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon er nedprioritert

Gartnerhallen har i vinter gått i bresjen for en unik satsning på bærekraft fra et samlet produsentledd, gjennom et forprosjekt som beskriver hvordan bærekraft kan bygges som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon.

For å følge opp dette arbeidet ba Gartnerhallen i sitt innspill til forhandlingene om en ramme på 29 millioner kroner over 3 år til et hovedprosjekt. Faglagene foreslår på sin side at det bevilges 5 millioner kroner til et treårig prosjekt.

– Dette er ikke tilstrekkelig for å følge opp det viktige arbeidet som er påbegynt i forprosjektet, og for å iverksette en offensiv satsing på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon, sier styrelederen.

Han viser til at det er allerede er foreslått betydelig egenfinansiering av et hovedprosjekt, og at man nå må vurdere hvordan satsingen skal kunne gjennomføres om støtten over jordbruksavtalen ikke blir økt.

Relaterte artikler

Sandra Borch, Jonas Gahr Støre og Geir Pollestad på Slottsplassen 4. august
9. august 2023     #Organisasjon
Et bilde fra Gartnerhallen
14. januar 2022     #Organisasjon
Stortingsbygningen
1. juni 2021     #Organisasjon

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller