Styreleder i Gartnerhallen, Nils Olve Gillund, mener årets jordbruksforhandlinger blir en syretest på den nye regjeringens ambisjoner for norsk grøntproduksjon.
Forventningene blant produsentene er skyhøye, og det haster med å synliggjøre politisk vilje til satsing på grøntnæringa, ifølge Gillund.
– Norsk grøntproduksjon står for en femtedel av verdiskapingen i jordbruket, men mottar bare 3 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. Årets forhandlinger må anerkjenne det store markedspotensialet i norsk grøntproduksjon. Nødvendige rammevilkår for videre vekst må på plass, sier han.
Jordbruksoppgjøret må gi reell kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet
Den norske grøntnæringa er både markedseksponert og arbeidsintensiv. Derfor har de siste to års pandemi, etterfulgt av ekstrem kostnadsvekst på sentrale innsatsfaktorer som strøm, gass og gjødsel, vært spesielt tøffe for norske grøntprodusenter.
– Skal vi lykkes med å øke norsk grøntproduksjon og sikre rekruttering til næringa framover, må årets oppgjør munne ut i reell kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet. Det er imidlertid færre alternativer å spille på i den landbrukspolitiske verktøykassa for grøntsektoren. Derfor ber vi om målprisøkning, økning av øvre prisgrense og økt arealtilskudd, sier Gillund.
Styrelederen viser til at balansert og målrettet bruk av de tilgjengelige virkemidlene er nødvendig for å vokse i takt med markedsutviklingen, og for å sikre produksjon på små og store bruk over hele landet. Styreleder i Gartnerhallen SA, Nils Olve Gillund
Ustabilitet danner bakteppet for årets forhandlinger
Norskandelen for frukt, bær, grønnsaker og poteter samlet sett er i dag på rett over 30 prosent. Dette utgangspunktet bør både faglagene og myndighetene merke seg før forhandlingene, mener Gillund.
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen målfestet at de vil øke norsk selvforsyning. Dette målet står også sentralt i faglagenes prinsipprogrammer. Å satse på norsk grøntproduksjon er en lavthengende frukt på veien mot å gjøre oss mindre avhengige av import, slår han fast.
Dette aktualiseres ytterligere av at matsikkerhet for alvor har kommet på agendaen nasjonalt og internasjonalt de siste ukene.
– De tragiske omstendighetene i Ukraina danner selvsagt er helt spesielt bakteppe for årets forhandlinger. Når konflikt og kriser rammer, ser vi sårbarheten i de store globale matsystemene. Å øke norsk produksjon av varer vi har forutsetninger for å produsere selv er ikke bare viktig av hensyn til norsk matsikkerhet. Det er også riktig ut av solidaritet, og i et bærekraftsperspektiv, poengterer Gillund.
Bred debatt i organisasjonen
Styret i Gartnerhallen har hatt årets forhandlinger på agendaen i flere måneder.
— For oss har det vært viktig å invitere til en bred debatt i organisasjonen. Å kunne innhente innspill, drøfte ideer og diskutere med et bredt utvalg av norske grøntprodusenter på tvers av produksjon, størrelse og geografi, er en styrke ved vår organisering, sier Gillund.
I tillegg til et stort antall henvendelser fra enkeltmedlemmer, har temaet vært oppe på årssamlingene i Gartnerhallens regioner i februar, samt på en egen regionrådslederssamling i mars.
— Gjennom en slik prosess kan vi enes om de standpunktene som tjener næringa i stort, og som dermed også gagner det store flertallet av Gartnerhallens tusen produsenter. Det gir en legitimitet og legger et press bak vårt innspill, som forhandlingspartene bør merke seg, avslutter Gillund.
Jordbruksforhandlingene starter i slutten av april, og går ordinært fram til midten av mai. Gartnerhallen har levert sitt skriftlige innspill til faglagene, samt deltatt som medlemsorganisasjon i Rådet for Jordbruksavtalespørsmål, denne uken. Vi vil videre ta del i prosessen gjennom representantskapet i Norges Bondelag og på andre relevante arenaer.