Gartnerhallen, TINE, Nortura og Felleskjøpet møter årlig forhandlingsdelegasjonene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Rådet for jordbruksavtalespørsmål. Årets møte ble avholdt tirsdag 12.mars, og Gartnerhallen var representert ved styreleder Nils Olve Gillund, administrerende direktør Elisabeth Morthen og organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum.

I møtet legger samvirkene fram sine vurderinger av markedssituasjonen for de ulike produktene, i tillegg til å presentere sine innspill til jordbruksforhandlingene.

Gillund innledet Gartnerhallens presentasjon med å vise til regjeringens nye selvforsyningsplan.

– Den nye strategien er tydelig på at økt produksjon og etterspørsel etter frukt, bær, grønnsaker og poteter er et sentralt mål på veien mot økt selvforsyningsgrad. Årets jordbruksoppgjør må følge opp dette med målrettede tiltak, sa Gillund.

Ba om forutsigbare rammevilkår for å håndtere uforutsigbare omgivelser

Sørum la fram status for grøntmarkedet og presenterte grøntnæringas felles innspill til årets jordbruksforhandlinger.

– Vi legger flere sesonger med stor usikkerhet bak oss, og forventer fortsatt store og raske svingninger i markedet framover. Det handler både om klimaendringer, ekstremvær og distribusjonsforstyrrelser i Europa som påvirker importen, men også om at vi må være forberedt på svigninger i den norske produksjon på grunn av været, forklarte Sørum med henvisning til fjorårets sesong.

Hun minnet også om at den norske forbrukerens atferd er i endring.

– Vi spiser i dag 3 av de anbefalte 5 om dagen, og de siste årene har totalvolumet av frukt og grønt gått ned. Med redusert kjøpekraft kjøper forbrukerne mindre frukt og grønt generelt, mindre standard og premium vare, og mer lavpris. Heldigvis øker både norsk volum og norskandel, men det er avgjørende å opprettholde og styrke konkurransekraften for norsk frukt og grønt framover, sa Sørum.

Norske grøntprodusenter trenger et sterkere sikkerhetsnett

Gartnerhallen presenterte også de viktigste prioriteringene i innspillet til årets jordbruksforhandlinger fra Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontrakdyrkernes Landslag.

– Det er på høy tid å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av risikonivået i norsk grøntproduksjon og vurdere nødvendige risikoavlastningsordninger framover. Det siste året har vist for mange eksempler på at grøntprodusenter faller mellom alle stoler når kriser rammer, understreket Sørum.

Hun viste videre til næringen har et stort behov for investeringer for økt robusthet og styrket konkurransekraft framover.

– Det handler om alt fra robotikk og automasjonsløsninger, til lagerbygg, lagringsteknologi og vanningsanlegg. Målet er klimatilpasning, reduserte utslipp, styrket konkurransekraft mot import og økt norskandel på frukt og grønt. Vi trenger både virkemidler som bidrar til innfasing av helt ny teknologi, men også virkemidler som bidrar til at flere grøntprodusenter får tilgang på moderne løsninger.

Nils Olve Gillund og Gunn Jorunn Sørum under møtet.

Foreslår 5-7 prosent målprisøkning

De uforutsigbare markedsforholdene er grunnlaget for grøntorganisasjonenes forslag om å videreføre øvre prisgrense på 20 prosent, og øke målprisene med 5 til 7 prosent, med 40 øre/kg for potet.

– Vi er innstilt på å ta ut så mye som mulig av de økte kostnadene i markedet på de kulturene hvor det er mulig. Men vi må ikke legge opp til en prisøkning som som gjør at folk velger bort norsk frukt og grønt. Vi må opprettholde konkurransekraft både mot import, men også mot alternative varer som ris og pasta, sa organisasjonssjefen.

Videre ber organisasjonene om en prosentvis lik økning i pris- og distriktstilskuddet på tvers av geografiske soner, en utvidelse av ordningen med egne satser for økologisk produksjon og økte kvantumsgrenser for veksthusproduksjonene.

– Det må også innføres et eget pristilskudd til industripotet. Industripotet står for en betydelig andel av det norske potetvolumet, og møter sterkt prispress. Overgang til prosenttoll kan bidra til økt lønnsomhet, men det avhenger blant annet av importpris og industriens muligheter for å ta ut økte priser på bearbeidet vare. Et eget tilskudd vil være mer målrettet, og vil også bidra til bedre oversikt over varestrømmene. Derfor mener vi også at tilsvarende ordning må utredes for industrigrønnsaker, forklarte Sørum.

Styrket tollvern må følges opp i jordbruksforhandlingene

I statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget overgang til prosenttoll for poteter, rødbeter, isbergsalat, knollselleri og kålrot. Det betyr en sterkere importbeskyttelse for norske produkter.

– Det er viktig at vi lykkes med en god overgang. Det krever at vi må omstille oss raskere enn vi er vant med, og det krever en særskilt oppfølging av overgang til prosenttoll på potet, sa Sørum i møtet.

Hun viste til investeringsvirkemidler til potetlager som avgjørende for å kunne opprettholde kvalitet på lagringspotet i en lengre periode.

– I tillegg må vi se på settepotetproduksjonen, og målrette tilskuddet for å øke produksjonen og bruken av sertifisert settepotet. Lønnsomheten i produksjon av sertifisert settepotet er svak, samtidig som innkjøp av sertifisert settepotet utgjør en stor kostnad i potetproduksjonen. Tilskuddsordningene må ivareta disse hensynene.

Norsk konkurransefortrinn må styrkes

Avslutningsvis tok Gartnerhallen opp tiltak for å utvikle norske konkurransefortrinn og styrke grøntprodusentenes posisjon.

– Produsenteide anlegg for lagring og pakking må styrkes. Fruktlagertilskuddet må økes, og vi må få på plass tilsvarende ordning for anlegg som håndterer bær, grønnsaker og poteter, oppfordret Sørum.

Regjeringens nye selvforsyningsplan må også følges opp med konkrete tiltak og satsinger, ved å sette i gang de strategiske satsingene som ble anbefalt i Grøntutvalgets rapport i 2020, mener grøntorganisasjonene. Det inkluderer prosjektstøtte til å utvikle kvalitet som et konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt, og midler til "GrøntLøftet" i regi av OFG som skal bidra til å løfte etterspørselen.

– Den nye selvforsyningsplanen sier at det er ønskelig å øke etterspørselen og produksjonen av frukt, bær, grønnsaker og poteter for å sikre utnyttelse av norske ressurser og for å ta markedsandeler i et marked med stort potensial. Jordbruksoppgjøret i 2024 må bidra til dette, avsluttet Sørum.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, og daværende landbruksminister Sandra Borch under jordbruksforhandlingene 2023. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Gangen videre i jordbruksforhandlingene

Gartnerhallen vil delta aktivt også i den videre oppkjøringen mot årets jordbruksforhandlinger. I neste uke gjennomføres representantskapsmøter i både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag, hvor vi vil være representert.

Selve forhandlingene mellom faglagene i jordbruket og Staten vil starte opp i siste halvdel av april, og har tradisjonen tro til mål å være sluttført innen 17.mai.