Regjeringen la fredag 6.oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Det var i forkant store forventninger til at regjeringen ville legge fram grep for å styrke importvernet, i tråd med både stortingsvedtak og egen regjeringsplattform. I forslaget legges det opp til en overgang fra kronetoll til prosenttoll for hel isbergsalat, kålrot, knollselleri og rødbeter fra 1.januar neste år.
– Det er positivt at regjeringen med sitt forslag signaliserer at de vil styrke tollvernet på disse produktene. Samtidig skulle vi i Gartnerhallen helst sett tilsvarende grep også på flere og større kulturer i grøntsektoren, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Landbruksdepartementet skriver på sine nettsider at overgangen gjennomføres for å ta vare på avsetning av norsk vare, og at man vil vurdere en overgang for andre produkter senere.
– Vi mener flere grøntkulturer, som potet og eple, burde vært omfattet av de foreslåtte endringene. Dette er produksjoner som bidrar med betydelig verdiskaping, som omfatter er stort antall produsenter over hele landet, og hvor vi kan øke norskandelen, påpeker Gillund.
Han understreker at Gartnerhallen vil følge dette tett opp framover, i første omgang i forbindelse med stortingets budsjettbehandling.
– I fjor importerte vi konsumpotet til en anslått verdi på rundt 125 millioner kroner. Vi kunne produsert en vesentlig del av dette volumet i Norge. Sterkere tollbeskyttelse vil gi økt norsk produksjon og verdiskaping.
Etter regelverket til Verdens Handelsorganisasjon (WTO) står Norge fritt til å velge mellom krone- og prosenttoll.Kronetoll innebærer at tollen er basert på et fast kronebeløp som legges på varen som importeres. Prosenttoll innebærer at tollen beregnes ut fra en gitt prosent av vareprisen.
I en periode med prisstigning internasjonalt vil det over tid være bedre importvern ved bruk av prosenttoll. I en situasjon med lave internasjonale priser vil kronetoll kunne gi bedre vern. Kronetollsatsene har stått uendret siden WTO-forhandlingene i 1994, og justeres ikke, noe som innebærer at tollbeskyttelsen har blitt gradvis svekket.
Foreløpige beregninger viser at importbeskyttelsen styrkes med regjeringens tollgrep
Gartnerhallen har i flere sammenhenger gitt innspill til faglag, Storting og regjering om å vurdere, og utnytte, handlingsrommet for styrket tollbeskyttelse på grøntkulturer, inkludert de fire kulturene som nå er foreslått.
– Vi er derfor glade for at regjeringen følger opp dette i sitt budsjettforslag. Ut fra våre beregninger og det prisbildet vi har innsikt i, vil den foreslåtte overgangen gi styrket tollbeskyttelse på produktene som omfattes. Hvis dette stemmer vil det dermed være positivt for norsk produksjon av kålrot, knollselleri, isbergsalat og rødbeter, sier Gillund.
Han presiserer at Gartnerhallens beregninger bygger på offentlig tilgjengelige importpriser fra GPS. For knollselleri kan effekten være varierende på grunn av tidsvis svært lave priser på importvare, mens for rødbeter er det krevende å vurdere effekt på grunn av manglende tallgrunnlag.
Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Gartnerhallen ønsker at handlingsrommet utnyttes for sterkere importvern på grønt
Styrelederen understreker at norske grøntprodusenter henter over 90 prosent av inntektene sine fra markedet, og møter betydelig konkurranse fra import.
– Importvernet har avgjørende betydning for hvilket prisuttak som er reelt mulig i markedet, og følgelig også for grøntprodusentenes inntektsmuligheter. For de fleste varene innen grøntsektoren er dagens importvern basert på kronetoll med kronesatser som har stått fast siden 1994, og som derfor innebærer at importvernet har blitt gradvis svekket over tid, forklarer Gillund.
På enkelte produkter, som gulrot, er man også bundet til kronetoll gjennom bilaterale avtaler. Det innebærer at en eventuell overgang til prosenttoll kan ha begrenset betydning for den reelle importbeskyttelsen på de produktene det gjelder.
– Til tross for dette er det et handlingsrom for å styrke importvernet på flere grøntkulturer. Med de foreslåtte endringene utnytter regjeringen en del av dette handlingsrommet, og det er vi glade for. Samtidig velger vi å se på dagens forslag som et positivt første steg, sier Gillunf, som mener flere kulturer må vurderes framover.
– Vi oppfatter også at det er handlingsrom i regelverket for å veksle mellom krone- og prosenttoll, og eventuelt bruke kronetoll som en minimumssats, slik at vi bruker de tilgjengelige verktøyene for å gi norsk produksjon best mulig vern til enhver tid. Dette har vi forventninger til at regjering og storting vil levere på framover, avslutter Gillund.
