Faglagene har lyttet til grøntnæringa
– Kravet i årets jordbruksforhandlinger viser at faglagene har tatt både utfordringene og det store vekstpotensialet i grøntnæringa på alvor, sier Nils Olve Gillund i Gartnerhallen.
– Kravet i årets jordbruksforhandlinger viser at faglagene har tatt både utfordringene og det store vekstpotensialet i grøntnæringa på alvor, sier Nils Olve Gillund i Gartnerhallen.
Faglagene i jordbruket la onsdag 27. april fram sitt krav i årets jordbruksforhandlinger. Kravet vil i snitt gi en inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk. Dette skal både bidra til å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, og dekke den enorme kostnadsveksten.
– Førsteinntrykket er at faglagene har lyttet til Gartnerhallen og grøntnæringa. Kravet rommer flere tiltak som har stått sentralt i våre innspill før årets forhandlinger. Omfanget på kravet er en realistisk refleksjon av den dramatiske situasjonen norske bønder nå står i, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Les også: Dette betyr jordbrukets krav for deg som grøntprodusent
Gillund trekker spesielt fram økningen i arealtilskuddene til grønt, målprisøkning og heving av øvre prisgrense som viktige tiltak for norske grøntprodusenter. Totalt foreslår faglagene en økning i arealtilskuddene til grønt på 109,5 millioner kroner.
– Samtidig som faglagene tar nødvendige grep for å dekke inn kostnadsvekst og tette inntektsgapet, er det funnet rom til flere sentrale satsinger som vil kunne løfte norsk grøntproduksjon i framtida. Vi er spesielt glade for at det foreslås et Grønt-løft gjennom Forum for Norsk Grønt, en øremerket pott til grøntsektoren av IBU-midlene, samt finansiering av prosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor», sier Gillund.
Faglagene foreslår å øremerke 150 millioner kroner av IBU-midlene til grøntsektoren, hvorav 20 millioner skal øremerkes småskala grøntproduksjon. Videre foreslås det å sette 10 millioner kroner i 3 år til bærekrafts-prosjekt.
Les også: Jordbruksoppgjøret 2022: - Nå gjelder det
Styrelederen poengterer at forventningene til statens tilbud er høye, fordi regjeringen nå må vise at de mener alvor med egne målsettinger.
– Jeg vil spesielt trekke fram regjeringens ambisjon i Hurdalsplattformen om økt selvforsyningsgrad, blant annet av beredskapshensyn. Vi merket oss at landbruks- og matministeren selv pekte på potensialet i norsk grøntproduksjon i oppkjøringen til årets forhandlinger. Jordbrukets krav vil kunne bidra til økt norskandel på frukt og grønt. Den muligheten må staten gripe, avslutter Gillund.