Gartnerhallen vil bidra til klimasmart matproduksjon
Verden trenger mer klimasmart matproduksjon. Den norske grøntnæringen har alle forutsetninger for å bidra til økt matproduksjon med lavere klimaavtrykk i fremtiden.
Verden trenger mer klimasmart matproduksjon. Den norske grøntnæringen har alle forutsetninger for å bidra til økt matproduksjon med lavere klimaavtrykk i fremtiden.
Denne uken lanserte FNs klimapanel en ny delrapport, som nok en gang understreker de alvorlige konsekvensene av global oppvarming og klimaendringer.
Et samlet jordbruk gikk i 2020 sammen om Landbrukets klimaplan, som viser hvordan norsk landbruk skal redusere klimaavtrykket, uten at det skal gå på bekostning av norsk matproduksjon eller næringas konkurransekraft.
Gartnerhallen, representert ved organisasjonssjef Arve Gladheim, deltok denne uken på Landbrukets årlige klimamøte. På agendaen sto blant annet oppfølging av Landbrukets klimaplan, utvikling av klimakunnskap og klimaberegning på gårdsnivå.
– Frukt- og grøntsektoren har allerede et forholdsvis lavt klimaavtrykk. Det betyr imidlertid ikke at Gartnerhallen og våre produsenter ikke har som målsetting å redusere klimautslippene ytterligere. Ny teknologi, god agronomi og arbeid for friskt plantemateriale, er viktige faktorer for å lykkes med reduserte utslipp, sier Gladheim.
I møtet viste Gladheim til flere prosjekter som Gartnerhallen har initiert, eller er bidragsyter til, som vil kunne bidra til lavere utslipp fra norsk grøntproduksjon.
Ett viktig eksempel er det felles arbeidet i Forum for Norsk Grønt for å utvikle bærekraft som konkurransefortrinn.
– Videre støtter vi en rekke ulike prosjekter som vil bidra til viktig kunnskapsutvikling gjennom Grofondet. Vi er også aktivt med i prosjektet Climate Futures, som vil generere mer kunnskap om hvordan produsenter kan optimalisere produksjonen i møte med et klima i endring, sier organisasjonssjefen.
Les mer: Climate Futures skal gi vær- og klimaprognoser for framtidas grøntproduksjon
Gladheim er tydelig på at næringa selv må ha hånden på rattet i arbeidet for reduserte klimautslipp i landbruket, og at koordinert innsats er avgjørende for å lykkes.
– Framover må vi jobbe smartere, og utnytte ressurser og kunnskapen i næringa på en god måte. Det er også avgjørende å få opp gode ordninger som gjør det mulig for den enkelte produsent å ta gode klimagrep. Det kan blant annet være midler til investeringer i ny teknologi, sier han.
I tillegg er det viktig å holde fokuset på tiltak som både gagner klimaet – og drifta på den enkelte gård.
– Klimakalkulatoren er ett eksempel på konkrete tiltak som har kommet ut av landbrukets samarbeid på klimafeltet. Kalkulatoren for potet er allerede lansert, og vi forventer løsninger for andre produksjoner framover. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet for landbruksnæringa og den norske bonden. Den gir bonden oversikt over utslipp på gårdsnivå, og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp og å binde karbon. Selv om slike verktøy alltid kan forbedres, ser vi flere eksempler på at kalkulatoren kan bidra til lavere utslipp, bedre agronomi og bedre økonomi for produsent. Det er gode argumenter for videre satsing, avslutter Gladheim.
Les mer: Veien til klimakutt og mer klimavennlig norsk matproduksjon