Etter lengre tids forhandlinger kom regjeringen i forrige uke til enighet med Storbritannia om en ny handelsavtale etter Brexit. – Avtalen innebærer redusert mulighet for framtidig vekst og verdiskaping fra norsk grøntproduksjon, sier Kai Knutsen.
Storbritannias utmelding av EU, også kjent som Brexit, har fått stor betydning for europeisk samarbeid både før og etter den formelle uttredelsen i 2020. Nå er også konsekvensene for Norges del kjent, etter at regjeringen i forrige uke kom til enighet med Storbritannia om en ny handelsavtale.
– Dessverre vil den nye avtalen få stor betydning for norsk jordbruk, og for norsk grøntproduksjon spesielt. Norske eksportinteresser innen fiskeri har blitt prioritert, på blant andre grøntnæringens bekostning, sier Kai Knutsen, konstituert administrerende direktør i Gartnerhallen.
Storbritannia har fått de samme betingelsene som EU på 2/3 av EUs kvoter. De nye kvotene til Storbritannia utgjør 15-20 prosent av totalvolumet for EU-kvotene, og kommer i tillegg til EUs kvoter.
Den nye avtalen innebærer at Norge blant annet gir følgende importkvoter til Storbritannia:
| Produkt | Mengde (tonn) | Kommentar |
|---|---|---|
| Matpoteter | 1000 | Nypoteter, 1/4 - 14/5 |
| Issalat, herunder isberg til industri | 220 | Til industri, gjennom hele sesongen |
| Tørkede poteter | 100 | |
| Epler | 400 | 1/5 - 31/7 |
| Jordbær, friske | 60 | 9/6 - 9/9 |
| Poteter, halvfabrikate til fremstilling av snacks | 650 | |
| Eplesaft, også konsentrert, til industri | 100 | |
| Jordbær (fryst til industri) | 440 | |
| Bringebær (fryst til industri) | 190 |
Gartnerhallen deltok i næringskomiteens høring om handelsavtalen tirsdag 8. juni. I høringen understreket Knutsen at innrømmelsene som er gitt legger ytterligere stein til byrden for norske grøntprodusenter, som for øyeblikket står i en svært krevende situasjon.
– Den samlede risikoen som norske grøntprodusenter nå lever med er enorm. I tillegg til klima- og kapitalrisiko, har de siste to sesongene vist oss at produsentene også bærer en høy risiko knyttet til tilgang på arbeidskraft. Innrømmelsene som Norge har gitt i forhandlingene med Storbritannia innebærer også at markedsrisikoen øker, gjennom økt import, sier Knutsen.
Han viser til at avtalen som ligger til behandling innebærer at grøntnæringen framover vil møte en enda sterkere importkonkurranse på varer vi har gode forutsetninger for å dyrke mer av i Norge, som potet, epler, jordbær og salat.
– Derfor ber vi næringskomiteen om at det etableres ordninger som avlaster risikoen for de produsentene som velger å satse på vekst og en framtid i næringa. Når et allerede svakt importvern svekkes ytterligere, trenger vi politisk vilje og tilstrekkelige ordninger for å opprettholde produksjonen av trygge grøntprodukter, sier Knutsen.
Knutsen mener det er et stort paradoks at regjeringen er villige til å ofre norske grøntprodukter i den nye handelsavtalen, et knapt år etter at det regjeringsoppnevnte Utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren leverte sin rapport med ambisiøse mål for vekst og økt verdiskaping fra norsk grøntproduksjon.
– Potensialet for vekst og økt verdiskaping fra norsk grøntproduksjon har aldri være større. Interessen for sunn, kortreist og bærekraft mat er stigende, stadig flere forbrukere uttaler at de ønsker å velge norsk frukt og grønt, og handelen uttrykker at de vil prioritere norskprodusert vare. Men veksten vil ikke komme av seg selv, advarer Knutsen.
Endringene denne handelsavtalen medfører er ikke reversible, og vil påvirke næringas vekstmuligheter i overskuelig framtid.
– Derfor må de langsiktige negative konsekvensene av pandemi og klimatiske avlingsskader i 2020 og 2021, samt innrømmelser gitt gjennom den nye handelsavtalen, snarest møtes med avbøtende virkemidler. Signaler om framtidig satsing, innovasjon og vekst må følges opp med politisk vilje og konkrete tiltak. Norske grøntprodusenter må få trygghet for at de ikke står alene med hele risikoen når de skal øke produksjonen og bidra til at Grøntutvalgets ambisjoner blir virkelighet, avslutter Knutsen.
