Statens tilbud vil redusere grøntnæringens vekstmuligheter
Ingen spor av en satsing på grønt i statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger.
Ingen spor av en satsing på grønt i statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger.
Staten la i dag, tirsdag 4. mai, fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Styreleder i Gartnerhallen SA, Per Olav Skutle, mener grøntnæringen er forsømt i tilbudet.
– Å kalle statens tilbud for en skuffelse er en underdrivelse. Regjeringen har tilsynelatende valgt å overse alle gode anbefalinger fra Grøntutvalget, som de selv oppnevnte etter jordbruksoppgjøret for 2 år siden. Dette vil ikke sette grøntnæringen i stand til å utnytte vekstpotensialet, men snarere redusere vår evne til å sikre økt vekst og verdiskaping i produksjonen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter, sier Skutle.
Styrelederen er spesielt skuffet over at regjeringen ikke anerkjenner det store investeringsbehovet i grøntnæringen. I fjorårets jordbruksoppgjør ble 120 millioner kroner over IBU-ordningen øremerket grøntnæringen. Denne øremerkingen foreslås nå opphevet.
– Den norske grøntnæringen står overfor store investeringer for å kunne bygge konkurransekraft i møte med import og et klima i endring. Vi trenger målrettede investeringsmidler for å kunne prøve ut og innfase robotisering og teknologi for reduserte utslipp, forlenget sesong og redusert klimarisiko, forklarer Skutle.
Han viser også til at potten i 2020 var altfor liten i forhold til pågangen av søknader. Allerede i juni 2020 var potten tom. Gartnerhallen ba derfor om 250 millioner øremerket til grøntnæringen i sitt innspill til årets forhandlinger.
Målprisene på ulike grøntprodukter kan ha stor betydning for den enkelte produsents inntektsmuligheter. Gartnerhallen foreslo i sitt innspill til jordbruksforhandlingene en målprisøkning på 5 prosent. I statens tilbud er det foreslått en økning på henholdsvis 2,8 prosent for grønnsaker og frukt, og 16 øre per kg på potet.
– Totalt vil en slik målprisøkning utgjøre om lag 135 millioner kroner. Det hjelper, men samtidig gir dette liten sikkerhet når vi vet at den faktiske økningen avhenger av hva slags prisuttak det er mulighetsrom for i markedet til enhver tid, sier styrelederen.
Det er heller ikke foreslått noen endringer i verken areal- eller distriktstilskudd for grøntnæringen.
Frukt- og grøntsektoren er i vekst og utgjør om lag 17 prosent av verdiskapingen i landbruket. Samtidig får grøntnæringen bare 2 til 3 prosent av de totale overføringene over jordbruksavtalen.
Staten viser i sitt tilbud til at sektoren har et stort innovasjonspotensial og at forbrukertrender tyder på et økt markedspotensial. Allikevel inneholder ikke tilbudet noen konkrete satsinger som kan bidra til å følge opp Grøntutvalgets ambisjoner og anbefaling – kun henvisning til at det er ønskelig å drøfte den videre oppfølgingen i forhandlingene.
– Dette holder ikke mål, og vi opplever at grøntnæringen ikke blir tatt på alvor. Regjeringen har selv satt ned et utvalg som har gitt velbegrunnede mål og råd for å ruste grøntnæringen for framtida. Når staten velger å hoppe bukk over dette viktige arbeidet, slik de gjør med dagens tilbud, oppleves det både frustrerende og fortvilende, avslutter Skutle.