Høyres landbrukspolitiske referansegruppe inviterte fredag denne uken en rekke selskaper og organisasjoner i landbruket til å bidra med innspill i en rundebordskonferanse med temaet "Landbruk mot 2040". Referansegruppen er i gang med å meisle ut Høyres nye landbrukspolitikk, og ledes av stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle.

Gartnerhallen var representert i møtet ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum.

– Med målretta virkemidler og godt samspill mellom næring og myndigheter, mener vi at den norske grøntnæringa har store vekstmuligheter, og alle forutsetninger for å bidra til styrka sjølforsyning, bærekraftig norsk matproduksjon og økt verdiskaping framover, innledet Sørum.

Hun viste til at norsk frukt og grønt er dyrka under kontrollerte forhold og et strengt regelverk. Sammen med naturgitte forutsetninger og dyktige produsenter, gir det produkter som holder høy kvalitet, med mye og god smak og som derfor er forbrukernes førstevalg.

– Med trender knytta til et bærekraftig og sunt kosthold, klima og kortreist mat, forventer vi en økning i etterspørselen framover. Dette er vi klare til å dekke i størst mulig grad med norsk produksjon. Vi har offensive og framoverlente produsenter som kan og vil produsere mer, men som trenger forutsigbarhet og trygghet for å kunne satse.

Oppfordret til politikk for styrket konkurransekraft

Gartnerhallen benyttet anledningen til å peke på tre sentrale områder som Høyre bør vektlegge i det videre arbeidet.

– Første oppfordring er å bidra til å styrke konkurransekraften vår. Ny teknologi gir oss store muligheter, men produsentene må få tilgang på denne teknologien, gjennom blant annet investeringsvirkemidler, forklarte Sørum.

Hun løftet også videreutvikling av eksisterende konkurransefortrinn knyttet til blant annet god plantehelse, bærekraftig produksjon og kvalitet, samt betydningen av et sterkest mulig importvern for norsk frukt og grønt.

Risiko for produsent må reduseres

Videre pekte organisasjonssjefen på det høye risikonivået i grøntnæringen, og betydningen av å få på plass et sterkere sikkerhetsnett for bøndene.

– Vi trenger en grundig vurdering av nødvendige ordninger for risikoavlastning framover. I tillegg er det viktig å spre risikoen for næringa samlet sett, ved å legge til rette for en spredt og variert produksjon over hele landet, uttalte Sørum.

Hun viste også til at den framtidige landbrukspolitikken i større grad bør se ulike produksjoner i et helhetlig perspektiv, med stimuli til økt vekstskifte for større avlinger, bedre jordhelse og økt karbonbinding.

– Med et klima i endring oppdager vi også nye plantesykdommer og skadedyr i Norge. Samtidig blir verktøykassa vår stadig mindre. Det norske regelverket for godkjenning av plantevernmidler må harmoniseres med resten av Norden, og vi må trappe opp innsatsen for å finne gode alternativer til dagens midler.

Økt etterspørsel før økt produksjon

Tredje og siste punkt i Gartnerhallens innlegg omhandlet markedsbalanse, og hvor viktig dette vil være for framtidig vekst.

– Vi har mange produsenter som ønsker å produsere mer, og vi har nye produsenter som ønsker seg inn i næringa. Men, vi kan ikke slippe til så mange som vi skulle ønske, fordi vi er ei markedsbasert næring, hvor overproduksjon vil være ødeleggende for lønnsomheten, forklarte Sørum.

Hun oppfordret Høyre til å slutte opp om grøntnæringens modell for markedsbalansering, med produksjonsplanlegging i samvirke og markedshåndtering og prisanbefalinger gjennom GPS-fellesskapet som sentrale pillarer.

– I tillegg må vi jobbe sammen for å øke etterspørselen. Det er et betydelig behov for å øke forbruket og folkehelsen ved å nå ambisjonen om «5 om dagen». Derfor trenger vi en satsing på tvers av sektorer som har overlappende mål knyttet til forbruk og produksjon av frukt og grønt. Vi må jobbe for å endre holdninger og atferd for å få opp det private forbruket og øke norskandelen i offentlige innkjøp, oppfordret hun.