Justerer produksjonssviktordningen etter ekstremværet

Flomskader Rena potet

Av: Gunn Jorunn Sørum  Foto: Ole Morten Nyberg
Sist oppdatert: 23. august 2023

Regjeringen foreslår økte satser i produksjonssviktordningen etter ekstremværet Hans i august.

Flere grøntprodusenter, fortrinnsvis med potetproduksjon, ble hardt rammet av de store nedbørsmengdene og påfølgende flom, under ekstremværet Hans i Sør-Norge.

Fredag 18.august ble det kjent at regjeringen vil gjøre justeringer i ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt, for å hjelpe bøndene som er rammet av ekstremværet.

– Vi foreslår å øke satsene og taket i ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt. Ordningen er en viktig sikkerhet for bønder i områder som i sommer har blitt truffet av både tørke og ekstremværet Hans. Høyere satser reduserer belastningen for de bøndene som er rammet, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad i en uttalelse på regjeringen.no.

Gartnerhallen har jobbet aktivt inn mot både faglagene i jordbruket og myndighetene, for å synliggjøre de dramatiske konsekvensene for grøntprodusentene og foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

– Forslagene som ble lagt fram før helgen er et positivt signal fra regjeringen, og viser at de tar den ekstremt krevende situasjonen på alvor. Økte satser og hevet tak i ordningen vil bety mye for de bøndene som har fått ødelagt årets avlinger, og som møter vilkårene i produksjonssviktordningen, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.

Les også: Store potetarealer på Østlandet rammet av flommen

Mange flomrammede bønder vil ikke få produksjonssvikt-tilskudd med dagens ordning

Samtidig vil mange av bøndene som er rammet av ekstremnedbør og flom fortsatt ikke falle inn under produksjonssviktordningen, til tross for store tap. Ordningen legger nemlig til grunn en egenrisiko på 30 prosent.

– De som har skader på 10 eller 25 prosent av avlingen vil ikke få noen støtte i det hele tatt, selv om det også i disse tilfellene er snakk om store tap. Vi hører blant annet om produsenter hvor hele småpotetavlinger av høy verdi er fullstendig ødelagt. Men fordi de har andre potetarealer som har klart seg, vil de ikke få noe støtte i det hele tatt, fordi man ikke skiller på ulike sorter innenfor vekstgruppen potet i ordningen, forklarer Gillund.

Han peker på at satsene i ordningen, selv med justeringen regjeringen nå foreslår, ligger vesentlig under reelle oppgjørspriser, og slik sett allerede inkluderer en egenrisiko for den enkelte bonde.

– Vi er innforstått med at produksjonssviktordningen ikke skal være en erstatningsordning, men dette er en helt ekstraordinær situasjon. Når produksjonssviktordningen - som har til å formål å redusere tapet for de som er hardest rammet - ikke treffer godt nok, krever det ekstraordinære grep. Å senke egenrisikoandelen, eller dele opp i mer presise vekstgrupper, som konsumpotet, spesialpotet og industripotet, vil hjelpe mye.

Tiltak fra 1995 og 2007 bør vurderes

Styrelederen viser til at det ved tidligere storflommer, som i 1995 og 2007, ble innført flere tiltak for å redusere de negative konsekvensene for rammede bønder.

Blant annet ble det i 1995 gitt direkte erstatning for innsatsfaktorer som settepotet, gjødsel og plantevern, i tillegg til at egenrisikoandelen i den daværende avlingsskadeordningen ble senket. I 2007 ble det opprettet en for flomrammede arealer i Buskerud og Vestfold.

– Tilsvarende grep må vurderes også i denne sammenhengen. Det er et begrenset antall bønder som er rammet av ekstremværet, men konsekvensene for den enkelte er svært store. Årets avlinger var snart høsteklare, og størsteparten av kostnadene er allerede tatt. Bøndene har lagt hele innsatsen i jorda, for deretter å se gevinsten bli skylt bort i løpet av et par dager. Vi er takknemlige for de positive signalene fra regjeringen fredag, men vil opprettholde arbeidet for ytterligere justeringer, avslutter Gillund.

Er du rammet av flommen? Husk å melde inn skader.

Tilskuddsordningen ved produksjonssvikt dekker avlingstap etter direkte klimatisk skade, som tørke, flom og mye nedbør.

Skader på eiendom, som jordbruksareal, landbruks-/skogsbilveier, skog m.m., som ikke kan forsikres ved en alminnelig forsikringsordning, kan erstattes gjennom den statlige naturskadeordningen hos Landbruksdirektoratet. Skred og flom er eksempler på naturulykker som kan gi krav på erstatning. Ordningen dekker ikke avlingstap.

Les mer om ordningene på Landbruksdirektoratets nettsider.

Relaterte artikler

Elisabeth Morthen portrett over bilde fra kantine
7. september 2023     #Organisasjon
Sandra Borch, Jonas Gahr Støre og Geir Pollestad på Slottsplassen 4. august
9. august 2023     #Organisasjon
Løven foran Stortinget
2. juni 2023     #Organisasjon

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller