Vi har gode forutsetninger for å dyrke kålrot i Norge, med produksjon i flere deler av landet og en innhøstingssesong som kan strekke seg fra juni og helt til desember. I år er det innført Nyt Norge-merking på den kjente og kjære rotgrønnsaken. Merkingen inneholder også navn på produsenten eller gården hvor kålrota er produsert.
Thorleif Bernhard Dahl er kålrotprodusent i Frogn, og sentral kulturansvarlig produsent (SKP) på kålrot i Gartnerhallen. Han har store forventninger til at den nye ordningen kan knytte produsent og forbruker tettere sammen.
– Jeg ser på den nye merkingen som et kinderegg. For det første bidrar Nyt Norge-merket til økt bevissthet rundt norsk matproduksjon. For det andre får kundene en sterkere tilhørighet til produksjonen ved å se produsentens navn, og ikke bare et vilkårlig nummer, på produktet. Og for det tredje ansvarliggjør det oss som produsenter, og motiverer til å levere høy kvalitet, forklarer Dahl.
Mer kålrot i kosten er klokt av hensyn til bærekraft og beredskap
Kålrota er spesielt populær som tilbehør til den tradisjonelle julematen, og en tredjedel av den norske produksjonen omsettes i løpet av ukene før jul. Dahl mener imidlertid at flere må få øynene opp for kålrotas allsidige og gode egenskaper, og inkludere mer kålrot i kosten også resten av året.
– Det er stort potensial for å øke bevisstheten om hva kålrota kan brukes til. Den passer like godt som snacks i nistepakka, eller i woken, som til pinnekjøttet, sier han.
Kålrot har også et lavt klimaavtrykk, krever lite gjødsel og kan dyrkes over store deler av Norge.
– Eksempelvis ser vi at forbruket av importert søtpotet er økende, men her kan både kålrot, gulrot og potet, som vi har bedre forutsetninger for å dyrke mye av i Norge, være bedre alternativer av hensyn til både bærekraft og beredskap, forklarer Dahl.
Les også: Derfor bør du spise kålrot (frukt.no)
Været har gitt store variasjoner i årets kålrotproduksjon
For årets kålrotsesong kan kålrotbonden fortelle om store variasjoner i været mellom de ulike regionene, som har påvirket produksjonen.
– Den varme og tørre forsommeren på Østlandet var uheldig for spiringen for de som sår direkte, og vil trolig gi reduserte avlinger for enkelte. Med en brå overgang til mye nedbør senere på sommeren ser vi noe sprekkskader, selv om den indre kvaliteten er god. I Rogaland og Trøndelag er det en høyere andel som planter ut småplanter, i tillegg til at værforholdene har vært mer stabile. Her ser også avlingene bedre ut og ligger an til et normalår, sier Dahl.
Per nå ser allikevel ut til at det vil være norsk kålrot tilgjengelig for forbrukerne godt utover kommende vinter, og som SKP håper Dahl at det nye Nyt Norge-merket – sammen med tilhørende kampanjer – vil bidra til godt salg og økt fokus på kålrot.